Forvaltning av Norsk Villaks - Viktigheten av lokal kunnskapsproduksjon i forvaltningen av Atlantisk villaks i Norge

Abstract

Denne oppgaven tar for seg forvaltningen av Atlantisk villaks i Norge, ved å benytte en transdisiplinær tilnærming til problemstillingen: «Hvordan kan økt vektlegging av lokal kunnskapsproduksjon, bidra til en mer bærekraftig forvaltning av villaks?» Oppgaven tar utgangspunkt i observasjonen at forvaltningen av den norske villaksen ikke synes å være bærekraftig, idet bestandene er fallende. Under halvparten så mange villaks returnerer fra havet i forhold til på 1980-tallet (Forseth 2023). Arten har havnet på både nasjonal- og global rødliste for utrydningstruede dyr (Ekspertkomité for fisker 2021) (IUCN 2023). Det er likevel flere villaks som gyter nå enn det var for 40 år siden. Dette tyder på at innskrenkinger av fiske i fjorder og elver etter villaks har avbøtt for andre underliggende årsaker. Den viktigste er problematikk rundt oppdrettsanlegg (Forseth 2023). Studien benytter ekspertintervjuer av sentrale aktører i lokal- og regional forvaltning i tre forskjellige lakseelver. Intervjuene har en åpen utforming, som blir brukt til å kartlegge hvilke tema ekspertene dedikerer mest interesse. Studien benytter også dokumentanalyse av relevante akademiske- og politiske dokument. Datamaterialet fra ekspertintervjuene blir analysert og drøftet ut fra de skriftlige kildene. I intervjuene blir beslutninger fra nasjonal forvaltning om å avvikle klekkerier, og stenge elver vektlagt som problematiske. Et funn fra ekspertintervjuene er viktigheten av engasjement for villaksen i den lokale forvaltningen, og hvordan nasjonale tiltak kan negativt påvirke dette engasjementet. Et engasjement som kan antas å være nedadgående ut fra statistikk på innløste fiskeravgifter, og deltakelse i friluftforeninger (Miljødirektoratet 2023) (SSB, u.å.-a). En nasjonal forvaltningsstrategi som benytter regulering av beskatning som tiltak for å avbøte for lavere innsig av villaks, kan ha alvorlige konsekvenser for bærekraften i forvaltningen. Dette er forankret i organiseringen av den lokale forvaltning som baserer seg på frivillige verv, og dugnad, hvor deltakelse har en kobling til engasjement for villaks. Begrepet «gjenstridige problemer» (wicked problems) benyttes for å bedre forstå norsk villaksforvaltning (Rittel og Webber 1973). Den nasjonale forvaltningen kan kritiseres for å angripe symptomene på gjenstridigheten, fremfor de underliggende årsakene. Oppgaven konkluderer med viktigheten av en transdisiplinær forvaltning, som inkluderer sosiale og kulturelle aspekter, ut fra den lokale kunnskapsproduksjonen. En slik tilnærming vil trolig kunne føre til en mer bærekraftig forvaltning av Norsk villaks.

This master 's thesis focuses on the management of Wild Atlantic salmon in Norway, by using a transdisciplinary approach to the research question: “How can increased focus on local knowledge production, contribute to a more sustainable management of Wild salmon?” The thesis is based on the observation that the management of wild salmon is not sustainable. This is evident in the declining stock, with less than half the number of salmon returning from the ocean each year compared to the 1980s (Forseth 2023). The Atlantic salmon is classified as an endangered species in both national and international lists (Ekspertkomité for fisker 2021) (IUCN 2023). However, there are still more wild salmon breeding in the rivers compared to the 1980s (Forseth 2023). This indicates that increased regulation of fishing in the rivers and in the fjords has compensated for the increased mortality rate caused by other cause-effect relations. The most significant of these is problems related to salmon farms (Forseth 2023). The study is conducted as a qualitative study and uses expertinterviews of central actors in the regional- and local management of three different Salmon rivers. Open interviews are used to explore various relevant topics. The topics are further examined through document analysis of relevant political and academic documents. The data extracted from the interviews are then discussed in the light of the data from the documents. Interviewees emphasize the national decision to phase out hatcheries and closing salmon rivers as problematic. One of the study's findings is the importance of commitment and how national measures can negatively impact this commitment. A declining trend can be observed based on statistics of paid national fishing fees and participation in outdoor associations (Miljødirektoratet 2023) (SSB, u.å.-a). A national management strategy that relies on increased regulation to compensate for declining return of wild salmon can have severe negative effects on the sustainability of wild salmon management. This is due to the structure of local management, which relies on public participation and voluntary work, both of which are linked to a commitment to wild salmon. The literature on Wicked problems is used to reflect on the study’s findings (Rittel og Webber 1973). The national management of Wild salmon is criticized for targeting the symptoms of the wickedness, rather than the underlying cause-and-effect relations. The thesis concludes with the importance of a transdisciplinary management, which includes social and cultural aspects, based on the local knowledge production. Such an approach could lead to a more sustainable management of Norwegian wild salmon.