Sammenhengen mellom sosial støtte, kjønn og god psykisk helse hos foreldre.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Foreldrerollen kan være preget av stress og utfordringer. Og med stadig synkende fødselstall i Norge er det aktuelt å undersøke faktorer som kan bidra til å øke disse. Sosial støtte ser ut til å være en bidragsyter til god helse og velvære i foreldrerollen. Og kan muligens bidra til å øke fødselstallene. Forskning på sosial støtte i foreldrerollen og ulikheter knyttet til kjønn vil være med på å belyse hvorvidt det er behov for ulike tiltak for kvinner og menn.

Hensikt: Studien ønsker å se på betydningen av sosial støtte i foreldrerollen. Og hvorvidt kjønn og sosial støtte er en buffer for god psykisk helse i foreldrerollen.

Metode: Studien benyttet data fra “Voksen i år 2000”. En longitudinell studie på helsevaner gjennomført av HEMIL- senteret ved Universitetet i Bergen. Utvalget bestod av n=295. Regresjons og moderarsjonsanalyser ble gjennomført for å undersøke hvilken rolle de ulike formene for sosial støtte spilte for god psykisk helse samt hvorvidt kjønn hadde en modererende effekt.

Resultater: Funnene viste at partnerstøtte var viktigere enn familiestøtte både for depressive symptomer og livstilfredshet. Moderasjonsanlysen viste at kvinner hadde større behov for partnerstøtte enn menn for å ivareta den mentale helsen.

Konklusjon: Funnene indikerer at støtte fra partner er den viktigste formen for sosial støtte i foreldrerollen. De viser også at partnerstøtte er av større betydning for kvinner enn menn når det gjelder den mentale helsen og velvære. Det er dog ønskelig med mer forskning, spesielt på menn.

Abstract

Background: Parenthood can be characterized by stress and challenges. With continuously declining birth rates in Norway, it's relevant to investigate factors that may contribute to increasing them. Social support seems to be a factor contributing to good health and well-being in parenthood. And may contribute to increasing the birth rates. Research on gender differences in parenthood will shed light on whether there is a need for different interventions for women and men.

Purpose: To examine the significance of social support in parenthood and whether gender and social support acts as a buffer for good mental health in parenthood.

Method: The study used data from "Voksen i år 2000," a longitudinal study on health habits conducted by the HEMIL center at the University of Bergen. The sample consisted of n=295. Regression and moderation analyses were conducted to investigate the role of different forms of social support in good mental health and whether gender had a moderating effect.

Results: The findings showed that partner support was more important than family support for both depressive symptoms and life satisfaction. The moderation analysis showed that women had a greater need than men for partner support to maintain mental health.

Conclusion: The findings indicate that partner support is more important than family support in parenthood. They also show that partner support is more important for women than men concerning mental health. However, more research, especially on men, is desirable.