How and to what extent do tasks in EAL textbooks for Norwegian lower secondary school reflect notions of in-depth learning?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3136833Utgivelsesdato
2024-05-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [213]
Sammendrag
Abstract in Norwegian
De siste tiårene har samfunnet gjennomgått drastiske forandringer innen områder som teknologi, økonomi og klima. Dette har skapt nye behov for hvordan og hva elever skal lære på skolen for å kunne tilpasse seg til stadig nye behov av kompetanse i samfunnet. Dette blir gjenspeilet blant annet i den gjeldende læreplanen som ble implementert i 2020 (LK20), gjennom blant annet begrepet «dybdelæring», som nå skal prege læringen i alle skolefag.
For skolen betyr dette at lærere må legge til rette for at elevene får lære på en kreativ og utforskende måte, reflektere over egen læring, tenke kritisk og bruke kunnskap i nye og ukjente situasjoner. Denne type læring står i motsetning til overfladisk læring, hvor det legges vekt på å lære etablerte fakta utenat, uten nødvendigvis å reflektere over hvorfor man lærer eller hvordan kunnskapen kan brukes i andre sammenheng.
I engelskfaget har tekstboken tradisjonelt hatt en sterk stilling, og forskning viser at dette fortsatt er tilfelle. Mange engelsklærere i ungdomsskolen arbeider helt eller delvis utfra en tekstbok. Videre viser forsking at engelsklærere er usikre på hva begrepet dybdelæring innebærer og hvordan den kan fremmes i opplæringen. Dette kan være en av grunnene til at en bruker tekstbøker som oppgis å være skrevet i henhold til LK20.
Denne masteroppgaven i engelsk didaktikk tar for seg begrepet dybdelæring i relasjon til engelske tekstbøker skrevet for ungdomstrinnet. Gjennom et kombinert kvalitativt og kvantitativt forskningsdesign, har den som mål å undersøke på hvilke måter, og til hvilken grad, aspekter av dybdelæring gjenspeiles i oppgaver i seks engelsktekstbøker skrevet for år 8 til 10.
Et av hovedfunnene er at en del av oppgavene kan sies å gjenspeile dybdelæring, men at det er liten variasjon med tanke på hvilke aspekter av dybdelæring som blir fremmet. Et annet hovedfunn er at en relativt liten del av de analyserte oppgavene gjenspeiler aspekter av dybdelæring.