Det reseptive ordforrådet på norsk til elevar i ungdomsskulen med norsk som andrespråk

Abstract

Samandrag I denne studien er det reseptive ordforrådet på norsk til ni andrespråkselevar i siste halvdel av ungdomsskulen undersøkt. Nokre har vore i Noreg frå dei var fødde, og tre elevar kom til Noreg etter skulestart, men på barnetrinna. Alle har vore meir enn seks år i Noreg. Som samanlikningsgrunnlag, er også ordforrådet undersøkt hos ni tilfeldig utvalde elevar som har lært norsk som førstespråk. Ordforrådet er ein av fleire nøklar som trengs for å lukkast med leseforståing og forståing av skulefaga. PISA-undersøkinga i 2019 viste at elevar med innvandrarbakgrunn i norsk skule skårte jamt over dårlegare på testar enn andre. Det same viser resultata på nasjonale prøvar i grunnskulen.

Reseptivt ordforråd handlar om kva ein skjønar av ord når ein lyttar eller les. For å undersøka lytteforståinga, er den norske omsetjinga av den standardiserte testen British Picture Vocabulary Scale II (BPVS-II) brukt. I leseforståing er det brukt ein tekst frå eit populærvitskapleg magasin etterfølgt av to oppgåver.

Resultata frå BPVS-II-testing viser at gjennomsnittet til dei to elevgruppene er nokså likt. Spennet frå lågast til høgast resultat blant andrespråkselevane er verdt å leggja merke til. Det vil seia at ordforrådet varierer meir hos andrespråkselevane enn hos førstespråkselevane som er undersøkt. Arbeidet med leseteksten viser at leseforståinga til andrespråkselevane er god. Samla sett viser andrespråkselevane at dei har eit godt reseptivt ordforråd. Dei gjer det også betre i undersøkinga enn den tilfeldig utvalde førstespråksgruppa. Resultatet strid noko mot det litteraturen seier saman med nasjonale og internasjonale testar. Årsakene til dette er blanda. Truleg kan det forklarast med at andrespråkselevane i denne undersøkinga har hatt ein stabil bustad, skulesituasjon og sosial omgangskrins på skulen. Dei har budd relativt lenge i Noreg, og åtte av dei har eit europeisk førstespråk.

Summary In this study, the receptive vocabulary in Norwegian of nine second language learners in their ninth and tenth year in school has been examined. The students were from 14 to 16 years old. Some have been in Norway since birth, and three students came to Norway after the start of school, but during primary school. They have all have been in Norway for more than six years. As a comparative basis, the vocabulary has also been examined in a group of nine randomly selected students who have learned Norwegian as their first language. Vocabulary is one of several keys needed to succeed in reading comprehension and understanding school subjects. The PISA survey in 2019 showed that students with immigrant backgrounds in Norwegian schools generally scored lower on tests than others. The same is reflected in the results of national tests in primary school.

Receptive vocabulary concerns what one understands from words when listening or reading. To investigate listening comprehension, the Norwegian translation of the standardized test British Picture Vocabulary Scale II (BPVS-II) was used. In reading comprehension, a text from a popular science magazine followed by two tasks were used.

The results from the BPVS-II testing show that the averages of the two groups of students are quite similar. The range from lowest to highest result among second language learners is worth mentioning. This means that the vocabulary varies more among second language learners than among first language learners who were examined. The work with the reading text shows that the reading comprehension of second language learners is good. Overall, the second language learners show that they have a good receptive vocabulary. They also perform better in the study than the randomly selected first language group. The result is not according to what the literature generally say, along with national and international tests. The reasons for this are mixed. Likely, it can be explained by the fact that the second language learners in this study have had a stable residence, school situation, and social circle at school. They have lived in Norway relatively long, and eight of them have a European first language.