dc.contributor.author | Noven, Jan-Christoph Cassel | |
dc.date.accessioned | 2024-07-03T23:53:55Z | |
dc.date.available | 2024-07-03T23:53:55Z | |
dc.date.issued | 2024-05-15 | |
dc.date.submitted | 2024-05-15T11:02:00Z | |
dc.identifier | NORMAU650 0 MAO ORD 2024 VÅR | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3137921 | |
dc.description.abstract | Etter essayets gjeninntreden i læreplanen for norskfaget, har interessen for essaysjangeren i skolen økt (Askeland, Aamotsbakken, & Åslund, 2021) (Mokthar, 2021) (Eriksen O., 2021) (Betten, 2023). Denne oppgaven deler en slik interesse. Med utgangspunkt i en applisert fenomenologisk metode etter Giorgi (2012, s. 4), beskrives tre læreres og to elevers oppfattelser av essayet i videregående skole. Oppgavens hovedfunn utgjør samlet et signalement på essayet i skolen, som både resonnerer med og utfordrer ulike posisjoner fra essayteorien og skolens styringsdokumenter.
Essayet i skolen er for informantene et personlig essay i tradisjonen etter Montaigne, og preges av et synlig skriver-jeg, ofte realisert gjennom en rammefortelling, som vandrer undrende og assosiativt rundt i et emne. For informantene er et sentralt kvalitetstegn ved essayet at det må bruke andre tekster, samt den personlige erfaringen som springbrett til refleksjoner om allmenne emner. Et sentralt funn angår skoleessayets formål, som er å vekke leseren til å tenke videre, et formål som deles av essayteoretikeren Haas (1982, s. 233)
Det komparative aspektet mellom læreres og elevers oppfattelser skiller denne oppgaven fra andre, lignende prosjekter. Jeg finner at det særlig er lærer- og elevinformantenes syn på essayet som muntlig sjanger som skiller seg fra hverandre. Der lærerne ønsker at den språklige utformingen av essayet skal løftes opp fra et muntlig hverdagsspråk til et språk som er tilpasset en skriftlig sjanger, ser elevene på essayets muntlige karakter som friheten til å skrive nokså likt som de snakker til vanlig.
Essaysjangeren brukes av flere av lærerinformantene til at elevene bearbeider litteraturhistoriske tekster og emner, noe som kan tyde på at essayet i skolen er en norskfaglig, heller en tverrfaglig sjanger. Hvorvidt slike oppgaver oppleves som relevante for elevene avhenger av lærerens fleksibilitet og forståelse for elevens skriveprosjekt.
Konsekvenser for essayets plass i skole og høyere utdanning drøftes. Avslutningsvis diskuteres oppgavens gyldighet og begrensninger, samt forslag til videre forskning. | |
dc.description.abstract | Interest for the essay in schools has increased since its reinstatement in the Norwegian curriculum (Askeland, Aamotsbakken, & Åslund, 2021) (Mokthar, 2021) (Eriksen O. , 2021) (Betten, 2023). This thesis shares such an interest. Using Giorgi’s (2012, p. 4) applied phenomenological method, it aims at describing how three teachers and two pupils perceive the essay in upper secondary school. The main findings collectively constitute a profile of the school essay which both resonates with and challenges positions from essay theory and governing documents.
For the informants, the school essay is a personal essay in the tradition after Montaigne. The school essay is characterized by a visible narrator, often realized by a frame story, who rambles wonderingly and associatively through a subject. According to the informants, a key mark of quality for the essay is to use other texts and subjective experiences as a springboard to reflections on common themes. A key finding concerns the purpose of the school essay, which according is to awaken the reader to think further, a purpose shared by essay theorist Haas (1982, s. 233).
The comparative aspect of the perceptions of teachers and students distinguishes this task from other, similar projects. The perceptions of the essay as an oral/verbal genre is where the views of teachers and students deviate the most. Where teachers want the linguistic character in the essay to be elevated from everyday language to suit a written genre, the pupils perceive the essay to give the freedom to write similarly to the way they speak.
The teacher informants use the essay to let students work with texts and themes from literary history, which may imply that the school essay is connected to the Norwegian first language curriculum rather than being interdisciplinary. Whether such tasks are perceived as relevant by the students depends on the teacher’s flexibility and understanding for the student’s writing project. Consequences for the position of the essay in school and higher education is discussed. Finally, validity, limitations and suggestions for further research are presented. | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | The University of Bergen | |
dc.rights | Copyright the Author. All rights reserved | |
dc.subject | muntlig | |
dc.subject | personlig essay | |
dc.subject | reflekterende | |
dc.subject | VGS | |
dc.subject | signalement | |
dc.subject | skoleessay | |
dc.subject | essay | |
dc.subject | Montaigne | |
dc.title | Om et signalement på essayet i skolen | |
dc.title.alternative | On a profile of the school essay | |
dc.type | Master thesis | |
dc.date.updated | 2024-05-15T11:02:00Z | |
dc.rights.holder | Copyright the Author. All rights reserved | |
dc.description.degree | Erfaringsbasert masteroppgave i undervisning med fordypning i norsk | |
dc.description.localcode | NORMAU650 | |
dc.description.localcode | VID-MAUNOR | |
dc.subject.nus | 711123 | |
fs.subjectcode | NORMAU650 | |
fs.unitcode | 11-21-0 | |