Fjordforvaltning på Færøyene - Forholdet mellom økende marin areal- og ressursbruk, styringssystem og narrativ i det færøyske samfunnet

Abstract

Planlegging av kystsonen er et aktuelt tema i forbindelse med økt utnyttelse av marine arealer og ressurser globalt, nasjonalt og lokal. Denne studien viser til relevansen og behovet for mer forskning på denne tematikken på steder som er særlig avhengig av utnyttelsen og dermed forvaltningen av de marine ressursene. Studien er lokalisert på Færøyene, som består av 18 øyer midt i Atlanterhavet. Den har som hensikt å utforske dagens fjordforvaltning og hvordan fremveksten av nye næringer endrer forvaltningsbehovet. Studier på dette i den færøyske konteksten er svært begrenset. Gjennom kvalitative feltmetoder gir studien et innblikk i hvordan involverte aktører opplever dagens benyttelse av fjordene, da spesielt fiskeoppdrettsnæringens utbredelse. Det empiriske datagrunnlaget består av til sammen 50 informanter, hvor 29 av dem deltok i semi-strukturert intervju.

Studien benytter seg av teori om styringssystemer, som omhandler strukturer og institusjoner i den færøyske marine forvaltningen, med mål om å studere dens underliggende strukturer. Samtidig benyttes et politisk økologisk rammeverk inkludert begrepene diskurs og narrativ for å diskutere hvordan maktposisjoner legger føringer for kunnskapen og styringen av areal- og ressursutnyttelsen i de færøyske fjordene. Begrepene endringsblindhet og havrom benyttes som analytiske begrep for å utforske informantenes oppfatning av endringer på havet.

Studien kommer frem til at en sektorbasert marin forvaltningsstruktur, en sterk uskreven regel om ensidig samfunnsdebatt og et manglende kunnskapsgrunnlag om fjordenes økosystemer ser ut til å være formende for styringen. Forvaltningen er utviklet med hensyn til den dominerende fiskeoppdrettsnæringen. Andre marine interessegrupper og kunnskap om dem er ikke tilstrekkelig inkludert i reguleringene. Narrativene som fortelles om dagens fjordbruk er todelt og innebærer et vekstnarrativ og et endringsnarrativ. Fremveksten av nye marine næringer øker behovet for retningslinjer knyttet til motstridende interesser, inkludering av flere interessegrupper og tydeligere ansvarsfordeling.

Planning of the coastal zone is a relevant research topic due to the increased utilization of marine areas and resources globally, nationally and locally. This study highlights the need for more research on this topic in areas that are particularly dependent on the exploitation and thus the management of marine resources. The study is based in the Faroe Islands, which consists of 18 islands in the middle of the Atlantic Ocean. It aims to explore the current marine management and how the emergence of new marine industries alters management needs. Studies on this topic in the Faroese context is limited. Through qualitative field methods, this study provides insight into how involved actors perceive the current use of the fjords, especially the expansion of the aquaculture industry. The empirical data is based on a total of 50 informants, 29 of whom participated in semi-structured interviews.

The study uses a governance perspective which concerns structures and institutions in Faroese marine management and is used with the goal of studying its underlying structures. A political ecological framework including the terms discourse and narrative is used to discuss how power positions influence the knowledge and governance regarding the use of space and resources in the Faroese fjords. The concepts of shifting baseline syndrome and ocean space are used as analytical concepts to explore the informants’ perceptions of changes on the fjords.

The study concludes that a sector-based marine management structure, a prevalent unwritten rule regarding the public debate, and a lack of knowledge about the fjords ecosystems is shaping its governance. The management system has been developed to serve the dominant aquaculture industry. Other marine interest groups and the knowledge regarding their activities have not been sufficiently included in the regulations. The narratives told about today’s use of the fjords consists of one about growth and one about wishes for change. The emergence of new marine industries warrants new additions to guidelines related to conflicting interests, better inclusion of interest groups and a clearer division of responsibilities.