Videreutdanning for framtidas arbeidsliv -En kvalitativ studie av kunnskapsutviklingsprosesser blant erfarne yrkesutøvere i videreutdanning

Abstract

I dette masterprosjektet undersøker jeg særtrekk ved kunnskapsutviklingsprosesser hvor erfarne yrkesutøvere deltar i videreutdanning. I en samfunnskontekst preget av raske endringer i arbeidslivets kompetansebehov, satses det sterkt på livslang læring både fra politisk hold og blant aktører i arbeidslivet, og som resultat deltar stadig flere erfarne yrkesutøvere i videreutdanning. Likevel er den frittstående forskningen i denne delen av utdanningsfeltet mangelfull, og målet med dette prosjektet er derfor å bidra til økt kunnskap om hva som kjennetegner kunnskapsprosesser i slike videreutdanningsløp.

Studien er designet som et etnografisk inspirert feltarbeid. Deltakende observasjon sammen med kvalitative intervjuer av deltakere i kurset og en overordnet dokumentanalyse utgjør grunnlaget for funnene som presenteres i denne avhandlingen. Både feltarbeid og intervjuer er gjennomført på den digitale samhandlingsplattformen Zoom. Videreutdanningskurset som er forsket på er på fagskolenivå og ligger under bransjeprogrammet for reiselivsnæringen.

Et hovedfunn i studien er at kunnskapsutviklingsprosessen som er undersøkt har sterke horisontale trekk. Sterk distribusjon av kunnskapsinnspill, som bidrar til at kursdeltakernes bidrag får gjennomgripende innvirkning på kunnskapsutviklingen i kurset, er et klart uttrykk for dette. Videre viser de empiriske funnene at en tydelig yrkeskontekstualisering og utstrakt bruk av kunnskapsrepertoarer utviklet i yrkesutøvelsen er særtrekk ved kunnskapsprosessen i kurset. Med utgangspunkt i disse funnene, hevder jeg at kunnskapsprosessen også preges av krysskontekstuelle aspekter og rekontekstualiseringsarbeid samt høyt faglig nivå. Jeg hevder videre at kunnskapsprosessen får karakter av å foregå i et skjæringsfelt hvor kursdeltakernes kunnskapsrepertoarer, utviklet gjennom deres unike yrkesbiografiske historier, møtes i fruktbar kunnskapsutvikling. Hovedfunn fra intervjumaterialet viser at intervjupersonene trekker fram tre aspekter ved prosessen som bidrar til relevans for dem: 1) Samsvar mellom deres kunnskapsbehov og kunnskapsrepertoarer som utvikles gjennom prosessen, 2) arbeidslivsnærhet på prosessnivå og 3) høyt kunnskapsnivå blant deltakerne i prosessen. De empiriske funnene viser også at kursledernes høye kunnskapsnivå og fotfeste i bransjen trer fram som sentralt for at denne relevansen skal oppnås.

In this master thesis I examine what characterizes knowledge development processes when professional practitioners participate in further education. In a societal context whereby continuous competence development and lifelong learning is emphasized due to times of rapid change, more and more professional practitioners participate in further education courses. In spite of this, there is a lack of independent research done on knowledge processes in this part of the education system. The objective of this project is to contribute research knowledge concerning knowledge development processes among this particular group of students in the education system.

The study is designed as a field study inspired by ethnography. Participant observation, qualitative interviews and a an overall document analysis of the course material is the basis of the findings presented in this paper. Both the participant observation and the qualitative interviews are done on the digital communications platform Zoom. The research is done in a vocational further education course within the tourism industry.

In the study I find that the knowledge development process studied is horizontal in its nature. A clear distribution of knowledge contributions results in a process whereby the course participants are pivotal in the process of developing new knowledge. Furthermore the findings in this study show that the knowledge development process is contextualized in the industry of the course participants and that the participants make use of knowledge repertoires developed in their professional work settings when they participate in the knowledge development. On the basis of these findings, I claim that the knowledge process also is characterized by cross contextual aspects and recontextualization, as well as a high professional standard. I suggest that the knowledge process takes place within a zone where the participants different knowledge repertoires, developed in their unique work settings, meet in fruitful development of new knowledge. Findings in the interviews imply that three aspects of the knowledge process is of importance to the participants when considering its relevance: 1) accordance between their needs of knowledge and the knowledge repertoires developed through the process, 2) resemblance between the nature of the process in the course and processes familiar to them from their professional lives and 3) the importance of high levels of knowledge among the participants in the process. The empirical evidence also indicate that the instructors experience from the industry and high professional standard is pivotal for realizing this relevance.