Hvordan konstrueres normalitet og patologi i ICD-11? En foucauldiansk diskursanalyse.

Abstract

Normalitet og patologi er sentrale begreper i psykologien og de øvrige psy-fagene. Normalitet og patologi er kategoriske begreper, men rommer en kompleks dimensjonalitet: Hvor eksakt går skillelinjen, og hvordan blir henholdsvis normalitet og patologi betraktet? Denne studien har som formål å undersøke problemstillingen: «Hvordan konstrueres normalitet og patologi i ICD-11?». Analysematerialet i studien består av kapittel seks – «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» – i ICD-11 (WHO, 2022). Den metodiske innretningen baserer seg på Willigs (2015) tilnærming til foucauldiansk diskursanalyse (FDA). Resultatene fra studien identifiserer fire dominerende diskurser: 1. «Individualistisk diskurs», 2. «Normativitetsdiskurs», 3. «Teknokratisk ekspertdiskus» og 4. «Medisinsk diskurs». Resultatene fra studien viser at normalitet konstrueres «via negativa», der konstruksjonene av patologi etablerer hva som kan anses som «normalt». I den individualistiske diskursen konstrueres patologi som en tilstand som befinner seg «i individet», som kan medføre at kontekstuelle faktorer rundt lidelsen blir tillagt mindre vekt. I normativitetsdiskursen blir patologi konstruert som avvik fra det som antas å utgjøre en «norm», og konstruerer subjektposisjon som den avvikende. I den teknokratiske ekspertdiskursen blir patologi konstruert som et fenomen som betraktes fra et «utenfraperspektiv», og som skaper subjektposisjonen «eksperten». I den medisinske diskursen blir patologi konstruert som «relatert til psykisk smerte», som kan lindres av en fagkyndig hjelper. Resultatene diskuteres avslutningsvis i lys av foucauldianske begreper som subjektivering, normalisering og biopolitikk. Avslutningsvis argumenteres det for at ICD-11 kan ha en normaliserende funksjon, både på individ- og befolkningsnivå.

Normality and pathology are central concepts within the field of psychology as well as within other ‘psy’ disciplines. Normality and pathology are categorical concepts, yet they embody a complex dimensionality: Where are the borders between them drawn, and how do we come to understand them? The aim for this study is to answer the question: “How is normality and pathology constructed in ICD-11?”. This study used chapter 6: "Mental, behavioral or neurodevelopmental disorders" in the International Classification of Diseases (ICD-11) as material of analysis. The methodological framework was based on a Foucauldian discourse analysis (FDA) as conceptualized by Willig (2015). Four discourses were identified: 1.“Individualistic discourse”, 2. “Discourse of normativity”, 3. “Technocratic expert discourse”, and 4. “Medical discourse”. The results found that normality was constructed “via negativa” and was implicit to the constructions of pathology. In the individualistic discourse, the construction of pathology is to be found “in the individual”, which might lead to underestimating contextual factors that may contribute to mental disorders. In the discourse of normativity, mental disorder is constructed as “deviance from the norm”, which offers subject positions as a deviant which further might lead to social and moral judgement. The technocratic expert discourse constructs pathology as a condition observed and rated from the subject position of the expert, which might disregard the subjective experience of the diagnosed individual. In the medical discourse, pathology is constructed as distress which may be alleviated from a medical helper. The results are discussed in relation to key Foucauldian concepts such as subjectification, normalization and biopolitics. It is further argued that the discourse of normativity may have a normalizing function, both in individual clinical settings as well as on a population level.