Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSandvik, Bendik Aleksander
dc.date.accessioned2024-07-13T00:26:12Z
dc.date.available2024-07-13T00:26:12Z
dc.date.issued2024-06-03
dc.date.submitted2024-06-03T10:03:16Z
dc.identifierMAT699 0 O ORD 2024 VÅR
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3140866
dc.description.abstractI denne studien har jeg hatt søkelys på elevenes engasjement under arbeid i tenkende klasserom. Jeg har tatt utgangspunkt i elever fra egne klasser på 8.trinn og sett på utfordringer som oppstår når elevene skal samarbeide om problemløsning ved vertikale tavler. Jeg har også observert en 1T-klasse for å se om de samme utfordringene oppsto der, og jeg har sett hvilke pedagogiske grep denne læreren tok i bruk for å håndtere de samme utfordringene som oppsto i mine klasser. Studien er en kvalitativ casestudie hvor jeg først samlet data om elevenes engasjement over tre undervisningsøkter i to klasser, der jeg er lærer. Datainnsamlingen ble inspirert av datainnsamlingsinstrumentet til Laird og Grootenboer (2018). Jeg samlet inn data om elevenes atferdsmessige engasjement gjennom deltakende observasjon. Gjennom å analysere elevenes skriftlige arbeid og muntlige besvarelser fant jeg informasjon om det kognitive engasjementet. Det ble gjennomført en kort spørreundersøkelse mot slutten av hver undervisningsøkt for å samle inn data om det emosjonelle engasjementet. I 1T-klassen observerte jeg elevenes atferdsmessige engasjement, og hvordan læreren strukturerte undervisningen og håndterte noen utfordringer som oppsto, over to undervisningsøkter. I egne klasser kom jeg fram til fire kategorier av utfordringer som henger tett sammen: passive elever, elever som ønsker å jobbe individuelt, lite fungerende elevsamarbeid og distraksjoner mellom elever. I 1T-klassen ble det observert én hendelse hvor en elev var passiv og to hendelser hvor det var distraksjoner mellom elevene. Videre identifiserte jeg tre pedagogiske grep som læreren tok i bruk. Et grep gikk ut på at læreren var aktiv i sin rolle og engasjerte elevene ved å gi dem noe å tenke over. Dette var enten en utvidelse av oppgaven, eller å be dem om å begrunne eller komme med en pedagogisk forklaring på hvordan de hadde løst oppgaven. Det andre grepet var å fremme samtaler blant elevene på tvers av gruppene. Dette ble gjort på to måter: ved å oppfordre to grupper til å diskutere med hverandre eller hjelpe hverandre, og ved å få elever til å forklare til andre elever ved sine faste gruppebord hvordan deres tilfeldige gruppe hadde løst oppgaven. Det tredje grepet var at læreren etablere en samarbeidskultur gjennom elevmedvirkning og egenvurdering.
dc.language.isonob
dc.publisherThe University of Bergen
dc.rightsCopyright the Author. All rights reserved
dc.subjectElevengasjement
dc.subjectUtfordringer
dc.subjectSamarbeidslæring
dc.subjectSamarbeid
dc.subjectEngasjement
dc.subjectTenkende klasserom
dc.titleTenkende klasserom - ny undervisningsmetode, nye utfordringer?
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2024-06-03T10:03:16Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeMasteroppgave i matematikkdidatikk
dc.description.localcodeMAT699
dc.description.localcodeVID-MAUMAT
dc.subject.nus753199
fs.subjectcodeMAT699
fs.unitcode12-11-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel