The Ambivalence of British Secular Culture: Investigating Conflicting Principles in Monica Ali’s Brick Lane (2003) and Kamila Shamsie’s Home Fire (2017).

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å utforske sekulær ambivalens i britisk kultur som beskrevet i de britiske samtidsverkene Brick Lane (2003) av Monika Ali og Home Fire (2017) av Kamila Shamsie. Masteroppgaven analyserer den ekskluderende dynamikken som påvirker kulturelle spenninger i Storbritannia styrt av sekulære antydninger og institusjoner. Sekularisme kan forstås som en underbyggende kompleksitet i den moderne, demokratiske, nasjonalstaten. Sekulær ambivalens overgår konseptets generelle forståelse av inkluderende prinsipper som toleranse, rettferdighet, likhet for loven, nøytralitet og religiøs frihet, samt skille mellom religion og stat. For å forstå kompleksiteten av den sekulære ambivalensen, bygger oppgavens teori på eksperter innen sekulær teori. Charles Taylor er nyttig for å forstå tvetydigheten i de inkluderende tendensene som omfatter sekularisme, mens Talal Asad og Xavier Scott er nyttige i å forstå de ekskluderende, spesielt i lys av islam og muslimske innvandrere. Oppgaven utforsker ulike generasjoner av bangladeshiske og pakistanske innvandrere og deres erfaringer med å tilpasse seg et liv i Storbritannia. Oppgaven problematiserer sekulær ambivalens i møte med Muslimer og det sosio-politiske klimaet bøkene er presentert i. Brick Lane beskriver en britisk kultur som er påvirket av ulike implikasjoner skapt av post-imperialistiske og post-9/11 diskurser i perioden mellom 1985 og 2001. Boken presenterer spenninger fra et lukket etnisk samfunn i London som ønsker å bevare sin kulturelle identitet, samt spenninger fra det britiske storsamfunnet, samtidens multikulturelle retningslinjer, og press fra anti-immigrant bevegelser. Home Fire beskriver en britisk kultur som er påvirket av den islamske stats oppstandelse, «krigen mot terror», og den offentlige debatten som ledet opp til Brexit, i perioden 2014-2017. Boken presenterer spenninger fra et samfunn som er redd for terrorisme, noe som plasserer britiske muslimer i en prekær posisjon påvirket av forsterkede tiltak av sikkerhet og overvåkning, og en multikulturalisme som forventer fullstendig assimilering. Sammen beskriver bøkene et pessimistisk syn på Storbritannias håndtering as Muslimske migranter og den sekulære ambivalensen som overkjørt av ekskluderende tendenser, som skaper en kompleks situasjon av erfaringer med et samfunn som er både diskriminerende og undertrykkende, og som samtidig ligger til grunn et potensiale for muligheter av frihet, forsoning, og fellesskap.