Intercultural Competence in Curricula - A Qualitative Document Analysis of The Norwegian and Australian National Curricula

Abstract

I en stadig mer globalisert verden, blir en eksponert for flere kulturer samtidig enn tidligere. På bakgrunn av dette, tar oppgaven min for seg å undersøke hvordan læreplaner støtter inkorporeringen av interkulturell kompetanse. Interkulturell kompetanse er et voksende begrep som blir brukt i flere sammenhenger. Ved å sammenligne likheter og forskjeller mellom læreplan i Norge og Australia kan det bidra til å utvikle forståelsen for begrepet i læresituasjoner samt bidra til utvikling av hvordan man bruker begrepet i læreplaner på nasjonal og internasjonal basis. Studien ble gjennomført ved hjelp av kvalitativ dokumentanalyse, primært beskrevet av Bowen (2009). Ved å bruke en kvalitativ studie av to læreplaner gjorde det mulig å analysere begge dokumentene i stor detalj og å oversiktlig sammenligne innholdet. Interkulturell kompetanse er et begrep som tar for seg flere komponenter. Begrepet blir sjeldent definert, og som oftest heller beskrevet. Faktorer i interkulturell kompetanse som ofte gjentar seg er mangfold, interaksjon, tolke, kunnskap om seg og andre, kultur bevissthet og oppdaging. Denne oppgaven har primært brukt Byram (1997; 2021) sin modell for interkulturell kompetanse, og analysert de ulike delene av læreplanene ved hjelp av modellen for å vise til hvordan interkulturell kompetanse blir støttet i læreplanene uten å eksplisitt defineres. Byram’s modell tar for seg fem komponenter; to typer ferdigheter (tolke og anvende, og oppdage og interaksjon) utdanning, kunnskap og holdninger. I den norske læreplanen er Overordnet del rammeverket for alt innholdet i opplæringen og for læreplanene for hvert enkelt fag. Den legger blant annet føringen for Læreplan i engelsk og Læreplan for fremmedspråk som er to essensielle læreplaner i denne oppgaven. I den australske læreplanen blir begrepet interkulturell forståelse hovedsakelig brukt. Dette begrepet tar for seg flere komponenter som blir brukt for å beskrive interkulturell kompetanse, og det er rimelig å si at interkulturell forståelse på mange områder støtter inkorporering av interkulturell kompetanse. Funnene viser at læreplanene i stor grad støtter interkulturell kompetanse, uten å eksplisitt definere det. I tillegg til analysen av hvordan interkulturell kompetanse er definert og konseptualistert, har oppgaven undersøkt hvordan Norge og Australia sin historie med urfolk støtter innføringen av interkulturell kompetanse. Funnene her viste til at mangfold og kunnskap om historien til urfolkene bidrar i stor grad til inkorporering av interkulturell kompetanse ved å støtte flere av komponentene i Byram’s modell.