| dc.description.abstract | Solbergs-regjeringen sin rusreform fra 2019 ble ikke vedtatt på Stortinget i 2021. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvorfor og hvordan regjeringen sin rusreform ikke ble vedtatt. Det blir en historisk gjennomgang av ruspolitikk i Norge siden 1913, hvor den første opiumsloven ble iverksatt i Norge, fram til 2021. Oppgaven har som ambisjon å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene; Hvordan og hvorfor ble ikke Solberg-regjeringens rusreform fra 2019 vedtatt i Stortinget i 2021? Kan partienes historie med ruspolitikk forklare dette? Kan politiske skillelinjer mellom partiene forklare dette?
Oppgaven bruker teoriene historisk institusjonalisme, stiavhengighet og politiske skillelinjer for å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene, samt verktøyet policy sirkelen for å illustrere den politiske prosessen. Oppgaven er en kvalitativ dokumentanalyse, hvor datamateriale bygger på offentlige dokumenter hentet fra de politiske institusjonene, og består av proposisjoner, innstillinger, utredninger, representantforslag, rapporter og partiprogrammer.
Oppgaven fant ut at det at Solbergs-regjeringen sin rusreform fra 2019 ikke ble vedtatt på Stortinget var et sammensatt problem av ulike hendelser. Politiske skillelinjer mellom partiene, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, har skapt politiske konflikter både i regjeringen, men og i Stortinget. Solbergs-regjeringen mistet flertallet på Stortinget kort tid før rusreformen var gjennom den politiske prosessen som hadde en påvirkning på resultatet. Samtidig har oppgaven funnet ut at ruspolitikken sin historie i Norge har skapt sekvenser hos partiene som er vanskelig å endre på. Det har blitt tatt valg tidligere i ruspolitikken som har en påvirkning på hvordan de ulike partiene forholder seg til dagens ruspolitikk. Oppgaven har brukt prosessporing for å pusle sammen et innviklet, men sammensatt bilde som kan på en måte forklare problemstillingen ut ifra innfallsvinkelen til oppgaven. Det at Solbergs-regjeringen sin rusreform fra 2019 ikke ble vedtatt på Stortinget i 2021 var på bakgrunn av partienes historie med ruspolitikken i Norge, ulike skillelinjer som har ført til bestemte valg, samt politiske konflikter som har satt en stopper for samarbeid mellom partiene. | |
