Religiøse motiv i Jon Fosses Septologien (2019-2021)

Abstract

I denne oppgåva blir nokre av dei religiøse motiva i Septologien (2019-2022) analysert. Det har blitt gjort eit utval av nokre motiv som eg tykkjer er sentrale for lesinga. I oppgåva blir funksjonen dei ulike motiva har undersøkt. Motiva som er valt ut er måleriet «Andreaskrossen», lyset, bøna og krossen. Problemstillinga i oppgåva er: «Kva for ei rolle speler dei religiøse motiva i Septologien? Korleis fungerer dei litterært, og kva kan dei seie oss om Fosse si forståing av Guds betydning for menneska?»

Oppgåva er todelt. Fyrst går eg gjennom resepsjonen og kva andre har skrive om Fosse og Septologien frå før. Her blir eit utval meldingar skrive av litteraturkritikarar presenterte, for å vise korleis romanverket blei motteke. Etter det blir det presentert kva arbeid andre har gjort tidlegare med sjølve romanverket, men òg kva andre har skrive om Fosse si skriving knytt til det religiøse. Her vil òg nokre av Fosse sine eigne tankar om skriving og tru bli lagt fram. Etter resepsjonen, vil det bli gitt ein inngang til forskingsfeltet. Her vil eg fyrst lage eit oversyn over nokre aktuelle teoriar for min analyse. Bakhtins teori om den polyfone romanen og Julia Kristeva sitt intertekstualitetsomgrep blir her presenterte. Det blir vist korleis dette kan syne seg i litteratur. Deretter ein kort skissering av krysningsfeltet religion og litteratur, for å vise kva rolle det religiøse har spelt i litteraturvitskap tidlegare og no.

Analysedelen er delt inn i dei fire motiva eg har valt å analysere. Fyrst er det måleriet «Andreaskrossen», så diskuterer eg lyset. Deretter analyserer eg bønene til Asle, og til slutt krossen som motiv. Grunnlaget for analysen er korleis desse motiva blir gjentekne i verket, og kva funksjon dei får litterært då. Det ein finn ut er at alle motiva kan fungere strukturerande, men i særleg grad måleriet og bøna som opnar og lukkar kvart kapittel. Alle motiva er med på å fungere tematiserande, og det er hovudsakeleg fire tematikkar som blir sett lys på ved hjelp av desse motiva: Gudstrua og religiøs undring, ymtinga om døden, relasjonen til Ales og samanhengen mellom religion og kunst. Gjentakinga av motiva opnar òg for ein metafunksjon, som peiker ut av verket og som inviterer lesaren med på refleksjonane til både Asle og Fosse.

This MA-thesis explores the literary function of some of the religious motifs in Jon Fosse’s Septologien (2019-2022). I have selected four motifs that I find to be especially important for the reading of the book. These motifs are: the painting called “Andreaskrossen”, the light in the novel, the prayers and the cross. By analysing the repetition of these motifs, I hope to come closer to deciphering Jon Fosse’s understanding of God’s importance for humans. In my analysis, I am hoping to answer these questions: “Which role does the literary motifs play in Septologien? What can they tell us about Fosse’s understanding of God’s importance for humans?”.

The thesis is structured into two parts. First, I will present how the novel was received by the literary critics. I have chosen a couple of reviews to show how it was generally received. Then I will present the previous work on both this exact novel and Jon Fosse’s earlier work related to a religious aspect. The theoretical basis will then be presented. First Mikhail Bakhtin’s theory about the polyphone novel, as well as Julia Kristeva’s intertextuality term. The thesis will explore and present how this is relevant for literature and religion. Then the thesis will explore the work done on religion and literature before, and how the two are related.

The analysis will be the biggest part of the thesis. This chapter is divided into the four motifs. First, the painting will be analysed. Then the light and the prayers. Lastly, the cross will be analysed. We’ll come to see that the motifs have mainly three functions: It can create structure in the novel, it can point out themes and it can open for a meta-function. The painting and the prayers create the most obvious structure, as they open and close the parts of the novel. All four motifs point to the themes, but the light, prayers, and the cross are the most obvious of the four. They all play into the meta-function, but the light is probably the best example of this. The repetition of the motifs invites us into the mystic parts of Fosse’s writing, and invites the reader into his way of thinking of God.