Kan mindfulness-basert kognitiv terapi redusere nevrotisisme hos pasienter med tilbakevendende depresjon?

Abstract

Tidligere forskning har funnet at mindfulness-basert kognitiv terapi (MBKT) er en effektiv intervensjon for å redusere nevrotisisme, kjent som en viktig risikofaktor for utvikling, opprettholdelse og tilbakefall av depresjon. Nedgang i nevrotisisme vil kunne redusere sårbarhet for depressive tilbakefall og forbedre livskvalitet. I denne studien ble 64 pasienter med tilbakevendende depresjon randomisert til enten MBKT-gruppe eller en venteliste-kontrollgruppe. Mindfulness ble målt gjennom Five Facet Mindfulness Questionnaire (FFMQ) og nevrotisisme gjennom NEO Five-Factor Inventory (NEO-FFI) før og etter intervensjon. Resultatene viste en sterk korrelasjon mellom mindfulness og nevrotisisme før behandling, i tillegg til at MBKT-gruppen hadde en signifikant reduksjon i nevrotisisme etter intervensjon sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg opplevde deltakerne forbedringer i spesifikke mindfulness-fasetter som «ikke-dømming», «ikke-reaktivitet» og «bevisst tilstedeværelse i handling», så vel som en økning i den generelle evnen til å utvise mindfulness. Videre avdekket oppfølgingsanalysen at økning i mindfulness-fasetten «ikke-dømming» predikerte nedgang i nevrotisisme. Studien bekrefter at MBKT kan bidra til reduksjon i nevrotisisme gjennom økning i mindfulness, og at mindfulness-fasetten ikke-dømmende oppmerksomhet har en sentral rolle her. Funnene tyder på at MBKT kan brukes målrettet mot nevrotisisme, og har potensialet til å endre underliggende personlighetsdimensjoner som bidrar til utviklingen av emosjonelle lidelser, deriblant depresjon. Dette utvider anvendelsesområdet til MBKT utover behandling av tilbakevendende depresjon, da intervensjonen kan redusere sårbarhetsfaktorer for psykiske lidelser forbundet med nevrotisisme.

Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT) has shown promise in reducing neuroticism, a personality trait linked to increased risk of development, maintenance, and relapse of depression. A reduction in neuroticism can decrease vulnerability to depressive relapse and improve quality of life. In this study, 64 patients with recurrent depression were randomly assigned to either MBCT or a waitlist control group. Mindfulness was measured using the Five Facet Mindfulness Questionnaire (FFMQ) and neuroticism using the NEO Five-Factor Inventory (NEO-FFI) before and after the intervention. The results showed a strong correlation between mindfulness and neuroticism before treatment. Furthermore, the MBCT group displayed a significant decrease in neuroticism compared to the control group. Additionally, they displayed increased overall mindfulness, as well as improvements in the specific mindfulness facets of “non-judging”, “non-reactivity” and “acting with awareness”. The follow-up analysis revealed that an increase in “non-judging” predicted a decrease in neuroticism. The study confirms that MBCT can reduce neuroticism through enhanced mindfulness, particularly the “non-judging” facet. The findings suggest that MBCT can be targeted specifically at neuroticism, potentially altering underlying personality traits that contribute to depression and other mental health disorders. This expands the potential applications for MBCT beyond solely treating recurrent depression, as the intervention can reduce vulnerability factors for mental health disorders associated with neuroticism.