Norske sjetteklassinger med og uten dysleksi - en studie om muntlige engelskferdigheter

Abstract

Formål: Studien har som formål å undersøke muntlige engelskferdigheter hos norske sjetteklassinger med og uten dysleksi, hvor engelsk er elevenes andrespråk. Problemstillingen er om det finnes en forskjell mellom dysleksigruppe og kontrollgruppe, og om det foreligger noen gruppeforskjeller mellom kjønn og elever som gamer. Studien er en delvis replikasjonsstudie som undersøker forskjeller mellom studien gjennomført av Jensen og Blomkvist (2017).

Metode: Utvalget består av 43 norske sjetteklassinger mellom 10 og 11 år, fordelt i en dysleksigruppe (Dys; n=19) og en kontrollgruppe (Kon; n= 24). Deltakerne ble kartlagt med den digitale testen «The English 2 Dyslexia Test». Studien fokuserer på de fire første deltestene (T1-språkforståelse, T2-modellsetninger, T3-samtale og T4-bildefortelling).

Resultater: Resultatene viste at kontrollgruppen skåret signifikant høyere (p= <0.05) enn dysleksigruppen på de ekspressive deltestene og en pragmatisk deltest, men ingen signifikante forskjeller på den impressive deltesten. Guttene i kontrollgruppen presterte best på de ekspressive og pragmatiske oppgavene, mens det var ingen signifikante kjønnsforskjeller i dysleksigruppen. Elevene i kontrollgruppen som gamet skåret signifikant høyere (p= <0.05) enn elevene i dysleksigruppen som gamet på de ekspressive deltestene. Elevene i gjeldende studie skåret generelt høyere enn elevene i 2016 på alle deltestene.

Konklusjon: For elever med dysleksi er grammatiske strukturer i verbal produksjon utfordrende å mestre, også i undergruppene. Resultatene indikerer at elevene i 2023 har økt sine muntlige engelskferdigheter siden 2016. Dette kan trolig settes i en sammenheng med økt eksponering for engelsk fra ulike digitale plattformer på fritiden og digitale verktøy i skolen.

Purpose: Evaluate the oral English proficiency of Norwegian sixth graders with and without dyslexia, where English was their second language. The aim was to evaluate the differences between the control group (Con) and a dyslexia group (Dys) and assess whether there were any differences between sexes and between students who engaged in gaming. This thesis is a replication study that examines differences by Jensen and Blomkvist (2017).

Method: The sample population consisted of 43 Norwegian sixth graders, which were divided into one dyslexia-group (n=19) and one control-group (n=24). They were assessed using the digital “The English 2 Dyslexia test”. This thesis focuses on the first four subtests.

Results: The control-group scored significantly higher (p= <0.05) than the dyslexia-group on the expressive subtests, in addition to one pragmatic subtest, and no significant differences in impressive skills. Boys in the control- group scored highest on both the expressive and the pragmatic subtests, with no significant differences between the sexes in the dyslexia-group. Students in the control-group who engaged in gaming, scored significantly higher than dyslexia-group on the expressive subtests. Students in this present study scored generally higher on all subtests compared to the 2016 students.

Conclusion: For students with dyslexia, grammatical structures in verbal production were found to be challenging. The results indicate that sixth grader´s oral skills have improved since 2016. This may be related to increased exposure to English through digital platforms like gaming during leisure time, and in school.