Visions of Data for Deep-Sea Mining in Norway

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker det svært relevante, og kontroversielle, temaet gruvedrift på havbunnen i Norge gjennom å utforske rollen til data i beslutningstaking. Studien tar for seg det følgende forskningsspørsmålet: Hvordan forestiller sentrale aktører bruken og betydningen av vitenskapelige data i beslutningsprosesser i konteksten av gruvedrift på havbunnen i Norge? Gruvedrift på havbunnen har blitt kritisert fra både nasjonalt og internasjonalt hold grunnet de mange usikkerhetene som industrien medfører. Ikke bare er industrien helt ny med uutviklet teknologi, men dyphavet er også det minst forståtte økosystemet på jorden, med en unik biodiversitet. Forskere har uttrykket bekymring for det marine miljøet, men politikerne ser ut til å kun tenke på potensiell økonomisk profitt. Studien plasserer seg i feltet teknologi- og vitenskapsstudier, og undersøker problemstillingen gjennom modeller for rettferdiggjøring av forholdet mellom vitenskap og politikk (science-policy interface) (Funtowicz & Strand, 2007), samt konsepter som samfunnsfloker (wicked problems), usikkerhet og forestillinger. Studien er basert på semistrukturerte intervjuer med sentrale aktører i debatten om gruvedrift på havbunnen innen forskning, industri, forvaltning og NGOer. Funnene avslører ulike problemforståelser, motstridende forståelser av både data og rollen til data, og visjoner om hvordan en god beslutningsprosess i denne konteksten ser ut og burde se ut. Frustrasjon var fremtredende blant alle informantene, og forstås som et resultat av de sprikende forståelsene av hva data er og hvordan det bør brukes i beslutningsprosesser for gruvedrift på havbunnen. Data i denne konteksten konseptualiseres enten som kilder til informasjon som gir beslutningstakere det de trenger for å sikre at deres beslutning er riktig og rasjonell, eller som kunnskap om usikkerheter som krever en føre-var tilnærming. Informantene holder enten forestillingen om at data taler sannhet til makt, og samtidig mener at gruvedrift på havbunnen er viktig for grønn omstilling, eller så har de en forestilling om at data taler føre-var til makt, og mener at gruvedrift på havbunnen setter kjepper i hjulene for en bærekraftig utvikling.

This thesis explores the controversial topic of deep-sea mining (DSM) on the Norwegian continental shelf through exploration of the role of data for decision-making. The study takes on the following research question: How do central actors imagine the use and importance of scientific data in decision-making on the context of deep-sea mining in Norway? The topic of DSM has gained criticism both nationally and internationally for the many uncertainties that the activity entails. Not only is the industry novel with undeveloped technology, but the deep-sea is also the least-known ecosystem on Earth, with a unique biodiversity. Scientists have raised concern for the marine environment, but the politicians are primarily concerned with potential economic profit. The study places itself within the world of Science and Technology studies, and addresses the issue at hand through models of justifications for the science-policy interface (Funtowicz & Strand, 2007), as well as the concepts of wicked problems, uncertainty, and imaginaries. The study is based on semi-structured interviews with actors central in the debate around DSM, within research, industry, governance, and NGOs. The findings reveal conflicting problem framings, diverging understandings of both data and the role of data, and visions of what good decision-making process in this context looks like. Frustration was prominent amongst all the informants and is understood as the result of the conflicting understandings of what data is and how it should be used in the decision-making processes related to DSM. Data in this context are conceptualised either as sources of information providing policymakers with what they need to ensure that their decision is the right and rational, or as knowledge of uncertainties that require a precautionary approach. The informants either imagine data to speak truth to power and believe that DSM is important for the green transition, or they imagine data to speak precaution to power, and believe DSM to throw a spanner in the works for sustainable development.