Domsanalyse av Snøkrabbe II: Samsvarer Høyesteretts folkerettslige metode og materielle standpunkt i HR-2023-491-P («Snøkrabbe II») med gjeldende folkerett?

Abstract

Denne masteroppgaven analyserer HR-2023-491-P («Snøkrabbe II»), hvor Høyesterett tok stilling til om Svalbardtraktatens likebehandling av traktatpartenes borgere og skip etter artikkel 2 og 3 første ledd gjelder på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Formålet med domsanalysen er todelt. Først avklarer masteroppgaven om Høyesteretts metodiske valg samsvarer med internasjonale domstolers folkerettslige metode. Deretter vurderer masteroppgaven om Høyesteretts materielle valg er riktige. Samlet søker analysen å besvare om Høyesteretts folkerettslige metode og materielle standpunkt i Snøkrabbe II samsvarer med gjeldende folkerett. Masteroppgaven konkluderer med at Høyesteretts folkerettslige metode samsvarer med gjeldende folkerett, selv om Høyesterett unngår Wienkonvensjonens teoretiske uenigheter. Videre konkluderer masteroppgaven med at Høyesteretts materielle valg hovedsakelig er forsvarlige. Analysen av Snøkrabbe II illustrerer at svaret på likebehandlingsbestemmelsenes geografiske rekkevidde hovedsakelig avhenger av hvor bokstavelig eller formålsrettet tolkningsstil rettsanvenderen inntar.

This master´s thesis analyzes HR-2023-491-P («Snowcrab II»), where the Supreme Court ruled on whether the Svalbard Treaty´s equal treatment of the citizens and ships of the treaty parties according to articles 2 paragraph one and 3 applies on the continental shelf outside of Svalbard. The purpose of analyzing this case is two-sided. First, the master's thesis clarifies whether the Supreme Court's methodological choices corresponds to the legal methodology of international courts. The master's thesis then assesses whether the Supreme Court's substantive choices are correct. Overall, the analysis seeks to answer whether the Supreme Court's international legal method and material stance in Snowcrab II correspond to current international law. The master’s thesis concludes that the Supreme Court's international legal method corresponds to current international law, even if the Supreme Court avoids the Vienna Convention's theoretical disagreements. Furthermore, the master's thesis concludes that the Supreme Court's substantive choices are mainly justifiable. The analysis of Snowcrab II illustrates that the answer to the geographical scope of the equal treatment provisions mainly depends on how literal or theological the interpretation style the law user uses.