Autistiske barn leder veg i musikkterapien: Korleis kan ein fremja barnet si stemma?

Abstract

Denne studien utforskar korleis ein kan utvikle eit musikkterapitilbod, i saman med autistiske barn i ein skulesamanheng ved å bruke tilpassa deltakande aksjonsforsking. Medan tilpassingar for autistiske barn vanlegvis byggjer på dominerande teoriar som ToM, WCC og EF, nyttar dette prosjektet teorien om handlingsdialog, for å utvide forståinga av autisme. Deltakarane var to autistiske jenter, som ikkje nytta seg av verbalspråk, noko som krevde datainnsamling gjennom videoopptak og feltnotat. Tematisk analyse, supplert med videomikroanalyse, avdekte fire hovudtema: kroppsbasert kommunikasjon og læring, deltakande meiningsskaping, autonomi og bruk av rom og material. Funn blir presentert gjennom vignettar utleidde frå tabelltranskriberte data, rika med forskarens innsikt frå feltnotat. Diskusjonsdelen er delt inn i to delar: den første knyter funn til relevant teori, og den andre reflekterer over implementerings-utfordringar, særleg med omsyn til ikkje-verbale deltakarar i aksjonsforsking. Vidare forsking kunne utforske potensialet for å nytte teorien om handlingsdialog som ein forskingsmetode innanfor ramma av aksjonsforsking. Å undersøkje korleis forskarar og deltakarar kan engasjere seg i handling og forhandling gjennom ikkje-verbale middel kunne rike vår forståing av samarbeidsprosessar i forsking.

This study explores how to develop a music therapy program, together with autistic children in a school setting using adapted to participatory action research. While accommodations for autistic children typically rely on theories such as Theory of Mind, Weak Central Coherence, and Executive Functioning, this project adopts the enactive approach to broaden understanding of autism. Two non-verbal autistic girls participated, necessitating data capture through video recordings and researcher log. Thematic analysis, supplemented by video microanalysis, revealed four main themes: body-based communication and learning, participatory sense-making, autonomy, and use of room and materials. Findings are presented through vignettes derived from transcribed data, enriched by researcher insights. The discussion section is divided into two parts: the first links findings to relevant theory, and the second reflects on implementation challenges, particularly concerning non-verbal participants in action research. Further research could explore the potential of utilizing an enactive approach as a research method within the framework of action research. Investigating how researchers and participants can engage in action and negotiation through non-verbal means could enrich our understanding of collaborative processes in research.