A Homage to the Past? Antique Receptions in Italian Contemporary Sculpture: Classical Materiality and the Aesthetic Ideal of the Fragment

Abstract

En hommage til fortiden, eller et resultat av manglende kreativitet og innovasjon? Denne avhandlingen undersøker antikke resepsjoner i den neoneoklassisistiske skulpturen, med et særlig fokus på den italienske kunstneren Massimiliano Pelletti. Metoden som avhandlingen baserer seg på er komparativ analyse av materialvalg på tvers av kunsthistoriske perioder, men også innad i den neoneoklassisistiske tradisjonen. De material- og formmessige avveiningene Pelletti tar for sin skulptur blir målt mot de antikke greske og romerske tradisjonene. Videre får analysen et mer globalt perspektiv. Amerikanske, asiatiske og europeiske kunstnere som alle arbeider med antikke resepsjoner, danner utgangspunkt for diskusjoner rundt betydningen av kulturell kontekst i tilvirkningen av kunst. Forholdet mellom form og materiale, presentert gjennom Aristoteles’ teori om hylomorfisme, er en essensiell del av forståelsen av de samtidige kunstnernes rekontekstualiseringer av det klassiske.

A homage to the past, or a result of a lack of creativity and innovation? This thesis examines antique receptions in neo-neo-classical sculpture, with a particular focus on the Italian artist Massimiliano Pelletti. The method on which the thesis is based is a comparative analysis of material choices across art historical periods, but also within the neo-neo-classicist tradition. Pelletti’s choices of materials and motifs are compared to the ancient Greek and Roman traditions. Next, the analysis takes on a more global perspective. American, Asian and European artists who all work with antique receptions form the starting point for discussions around the importance of cultural context in the making of art. The relationship between form and material, presented through Aristotle's theory of hylomorphism, is an essential part of understanding contemporary artists' recontextualisations of the classical.