Tilbakekall av norsk statsborgerskap: Konsekvenser for integrering og samfunnstillit i det norsk-somaliske miljøet?

Abstract

Sammendrag

Denne masteroppgaven undersøker konsekvensene av UDIs praksis med tilbakekall av norsk statsborgerskap for norske somalieres tillit til myndighetene og staten, samt hvordan denne praksisen påvirker integreringen av somaliere i Norge. Ved å anvende teorier om tillit og sosial kapital, spesielt Bo Rothsteins teori, avdekket oppgaven en klar sammenheng mellom opplevelsen av hvordan den offentlige forvaltningen fungerer og graden av tillit til myndighetene og mennesker generelt. Relevant tidligere forskning om somaliere, statistikker og politiske beslutninger om tilbakekall av statsborgerskap ble også gjennomgått. Datamaterialet består av to fokusgruppeintervjuer og tre individuelle intervjuer med ti informanter, alle norske statsborgere av somalisk opprinnelse som har bodd i Norge i minst 15 år. Rekrutteringen ble gjennomført med hjelp fra Tusmo Association og Den somaliske kvinneforeningen i Hordaland for å sikre troverdighet. Oppgavens forskningsspørsmål er: 1. Hvilke konsekvenser har tilbakekall av norsk statsborgerskap for norske somalieres tillit til myndighetene og staten? På hvilke måter påvirker tilbakekall av statsborgerskap integreringen av somaliere i Norge? Basert på tidligere erfaringer og forskning ble følgende hypoteser formulert: 1. Det økende antallet saker om tilbakekall av statsborgerskap blant norske borgere av somalisk opprinnelse bidrar til svekket tillit til den norske staten og reduserer norske somalieres tillit til storsamfunnet generelt. 2. Tilbakekall av statsborgerskap blant norske borgere av somalisk opprinnelse skaper uro og utrygghet blant somaliere i Norge. Resultatene viser at tilbakekall av statsborgerskap har betydelige konsekvenser for de berørte individene og deres sosiale miljø. Det somaliske samfunnet i Norge påvirkes negativt, noe som kan føre til disintegrasjon og ytterligere integreringsutfordringer. Prosessen rundt tilbakekall skaper bekymring og usikkerhet, og både mangel på informasjon og desinformasjon bidrar til denne uroen. Frykten for UDIs overvåkning fører til redusert ytringsfrihet og mindre valgfrihet, noe som påvirker dagliglivet til norske somaliere. Oppgaven konkluderer med at tilbakekall av statsborgerskap svekker tilliten til myndighetene og hemmer integreringen i det norske samfunnet. Selv om intervjuene med ti informanter ikke gir grunnlag for generalisering, gir de et verdifullt innblikk i hvordan norske somaliere opplever konsekvensene av tilbakekall av statsborgerskap. Det anbefales at politikere vurderer innføring av foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap som et tiltak for å styrke tilliten og integreringen.

Summary

This master's thesis investigates the consequences of the Norwegian Directorate of Immigration's (UDI) practice of revoking Norwegian citizenship for the trust of Norwegian Somalis in the authorities and the state, as well as how this practice affects the integration of Somalis in Norway.

By applying theories on soicial trust and social capital, particularly Bo Rothstein's theory, the thesis reveals a clear connection between the perception of how public administration functions and the degree of trust in the authorities and people in general. Relevant previous research on Somalis, statistics, and political decisions regarding the revocation of citizenship were also reviewed.

The data consists of two focus group interviews and three individual interviews with ten informants, all Norwegian citizens of Somali origin who have lived in Norway for at least 15 years. Recruitment was conducted with the help of the Tusmo Association and the Somali Women's Association in Hordaland to ensure credibility.

The research questions addressed in the thesis are: 1. What are the consequences of the revocation of Norwegian citizenship for the trust of Norwegian Somalis in the authorities and the state? 2. In what ways does the revocation of citizenship affect the integration of Somalis in Norway?

Based on previous experiences and research, the following hypotheses were formulated: 1. The increasing number of cases of revocation of citizenship among Norwegian citizens of Somali origin contributes to weakened trust in the Norwegian state and reduces the trust of Norwegian Somalis in the larger society. 2. The revocation of citizenship among Norwegian citizens of Somali origin creates anxiety and insecurity among Somalis in Norway.

The results show that the revocation of citizenship has significant consequences for the affected individuals and their social environment. The Somali community in Norway is negatively affected, which can lead to disintegration and further integration challenges. The process surrounding revocation creates concern and uncertainty, and both a lack of information and misinformation contribute to this anxiety. The fear of UDI surveillance leads to reduced freedom of expression and less freedom of choices, affecting the daily lives of Norwegian Somalis.

The thesis concludes that the revocation of citizenship undermines trust in the authorities and hampers integration into Norwegian society. Although interviews with ten informants do not provide a basis for generalization, they offer valuable insight into how Norwegian Somalis experience the consequences of the practice of revoking citizenship. It is recommended that politicians consider introducing a statute of limitations for the revocation of citizenship as a measure to strengthen trust and integration.