Organisering av servicekontor i en «ny» kommune: En komparativ casestudie av servicekontorene i Alver kommune og Sogndal kommune

Abstract

Denne masteroppgaven har analysert hvordan implementering av kommunereformen har påvirket organisering av servicekontorene i Alver og Sogndal kommune. Kommunereformen er en strukturreform som hadde som mål at kommuner skulle bli større gjennom sammenslåing (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019). Premissene for kommunesammenslåing har vært ulik da de fleste kommunene slo seg sammen frivillig, mens noen kommuner ble sammenslått gjennom tvangsvedtak i Stortinget (Klausen, Askim, Vabo, 2016, s. 25- 27). Kommunene i denne studien hadde ulik reformimplementering. Alver kommune ble slått sammen frivillig, mens Sogndal kommune ble tvangssammenslått.

Datamaterialet i studien er blitt innhentet gjennom semistrukturerte intervju av ansatte som arbeider på eller i forbindelse med servicekontorene. Resten av datamaterialet er innhentet gjennom offentlige dokumenter. Beskrivende organisasjonsteori fra Henry Mintzberg (1979) og forklarende implementeringsteori fra Jeffrey L. Pressman og Aaron Wildavsky (1984) blir brukt for å analysere funn som kan forklare hvordan reformimplementering kan ha påvirket struktur og innhold ved servicekontorene. Studien viser at implementering av kommunereformen kan ha påvirket kommunens interne struktur når det gjelder avdelingens plassering i organisasjonskartet, og avdelingens tilgjengelighet ved de ulike lokasjonene. Reformimplementering har påvirket den interne organiseringen når det gjelder koordinering av arbeidsoppgaver og mulighet for skjønnsutøvelse blant de ansatte. Studien viser at oppgavene ved servicekontorene i stor grad er blitt standardisert. Casekommunene har valgt å iverksette hver sin organisatoriske løsning, som kan sees på som et svar på kommunereformen.