Beyond the Game: The Role of Mega-Sport Events and Media in Shaping Gender Equality and Women's Empowerment. An Analytical Study of the International Olympic Committee's Influence on Media Representation and Social Change
Abstract
Denne doktorgradsavhandlingen er en omfattende undersøkelse av forholdet mellom store idrettsarrangementer, mediedekning og implikasjonene for likestilling og kvinners myndiggjøring, med fokus på Den internasjonale olympiske komité (IOC) og nasjonale olympiske komiteer (NOCs). Med bruk av sosiologiske, kommunikasjons- og feministiske teorier, utforsker denne avhandlingen mekanismene hvorigjennom disse organisasjonene påvirker kjønnsrepresentasjonen i media og i samfunnet generelt. Avhandlingen analyserer fremstillingen av kvinner i mediedekning av De olympiske leker (OL) i Tokyo 2020 og Beijing 2022 gjennom en «mixed methods»-tilnærming. Den består av semistrukturerte intervjuer, innholdsanalyse og tematisk analyse, som er brukt for å dissekere det komplekse samspillet mellom medieinnramming, agenda-setting, portvaktfunksjoner og selvpresentasjon i OL-sammenheng.
Avhandlingen understreker betydningen av media som en mektig arkitekt i å forme offentlighetens oppfatning av idrettsutøvere, og avslører hvordan strategiske utformings- og portvaktbeslutninger i idrettsorganisasjoner og medier opprettholder eller utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer. Funnene viser et nyansert landskap av kjønnsrepresentasjon, der skrittvis fremgang i mediesynlighet og fremstilling av kvinnelige idrettsutøvere sameksisterer med vedvarende stereotypiske fortellinger. Denne dualiteten understreker de utviklende, men varige utfordringene for å oppnå likestilling i idrettsmedier.
Forskningen bidrar til en dypere forståelse av rollen til IOC og NOC i å fremme likestilling og kvinners myndiggjøring gjennom sport, og gir kritisk innsikt i potensialet og begrensningene til dagens strategier. Avhandlingen retter oppmerksomheten mot behovet for mer proaktive, inkluderende og rettferdige tilnærminger i medierepresentasjon og idrettsstyring for å fremme en mer kjønnsbalansert fremstilling av idrettsutøvere.
Ved å veve sammen empiriske bevis og teoretisk analyse, beriker denne oppgaven ikke bare den akademiske diskursen om kjønn, idrett og media, men gir også praktiske anbefalinger til interessenter som tar sikte på å utnytte store idrettsarrangementer som plattformer for samfunnsendringer. Avhandlingen tar til orde for en mer samvittighetsfull refleksjon fra idrettsorganisasjoner og medieutøvere i deres rolle som aktører for likestilling, og oppfordrer til en reevaluering av praksis som former fortellingen om kvinner i idretten. This thesis presents a comprehensive investigation into the dynamics between mega-sport events, media coverage, and their implications for gender equality and women's empowerment, with a particular focus on the International Olympic Committee (IOC) and National Olympic Committees (NOCs). Amidst a backdrop of sociological, communication, and feminist theories, this research scrutinizes the mechanisms through which these entities influence gender representation in media and, by extension, in society. By integrating a mixed-methods approach, this study meticulously analyzes the portrayal of women in media coverage of the Tokyo 2020 and Beijing 2022 Olympics, employing semi-structured interviews, content analysis, and thematic analysis to dissect the complex interplay between media framing, agenda-setting, gatekeeping, and self-presentation within the Olympic context.
The thesis underscores the significance of media as a powerful architect in shaping public perception, revealing how strategic framing and gatekeeping decisions by sport organizations and media outlets perpetuate or challenge traditional gender norms. The findings highlight a nuanced landscape of gender representation, where incremental progress in media visibility and portrayal of female athletes coexists with persistent stereotypical narratives. This duality underscores the evolving yet enduring challenges in achieving gender equality in sports media.
The research contributes to a deeper understanding of the role of the IOC and NOC in advancing gender equality and women's empowerment through sport, offering critical insights into the potential and limitations of current strategies. It calls attention to the need for more proactive, inclusive, and equitable approaches in media representation and sport governance to foster a more gender-balanced portrayal of athletes.
By weaving together empirical evidence and theoretical analysis, this thesis not only enriches the academic discourse on gender, sport, and media but also provides practical recommendations for stakeholders aiming to leverage mega-sport events as platforms for societal change. In doing so, it advocates for a more conscientious reflection on the part of sport organizations and media practitioners in their role as agents of gender equality, urging a reevaluation of practices that shape the narrative of women in sports.
Has parts
Paper 1: Grabmüllerová, Aneta, and Hans Erik Næss. 2022. Gender Equality, Sports Media and the Olympics, 1984-2018: An Overview. In: Molnár, G., Bullingham, R. (eds., The Routledge Handbook of Gender Politics in Sport and Physical Activity, p. 19-28. The chapter is not available in the archive due to publisher restrictions. The chapter is available at: https://doi.org/10.4324/9781003093862-3Paper 2: Grabmüllerová, Aneta. 2022. Social Media and the Olympics: A Chance for Improving Gender Equality. Frontiers in Sports and Active Living 4, 825440. The article is available in the thesis file. The article is also available at: https://doi.org/10.3389/fspor.2022.825440
Paper 3: Soldati, Aneta. 2022. ''Women are here, women are hungry'': Exploring Articulations of Empowerment and Feminism in Digital Spaces. The article is not available in the archive.