Hvorfor gjør de sånn? En studie av sykepleiere i et akuttmottaks bruk av workarounds

Abstract

Organisasjoner i helsevesenet øker i kompleksitet, og utsettes for stadig økende krav til tjenesten. Det er hurtige endringer i arbeidsbelastningen fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Dette øker også kravene til at sykepleiere i et akuttmottak skal være fleksible og finne gode løsninger i arbeidshverdagen. Det er derfor viktig å ha en bedre forståelse for hvorfor sykepleiere velger å benytte egne løsninger som omgår retningslinjer. Hensikten med denne studien er å få en bedre forståelse for hvorfor sykepleiere i et akuttmottak bruker workarounds, og hvordan dette kan påvirke organisasjonens læring. Tidligere studier tyder på at workarounds er et uttrykk for resiliens, og kan ha negativ påvirkning på organisasjonens læring, men også at workarounds kan være en mulighet for nye og gode løsninger. Denne studien tar derfor sikte på å få en bedre forståelse av hvorfor sykepleierne benytter slike løsninger, og dens påvirkning på organisasjonslæring. Studien er en intervjustudie med semistrukturerte intervju med fire sykepleiere ved et norsk akuttmottak. Det er benyttet en kvalitativ fremgangsmåte i studien med bruk av stegvis deduktiv-induktiv metode son analysemetode. Studien viser at sykepleieres uttrykte årsak til bruk av workarounds passer overens med tidligere forskning og kan deles inn i fore kategorier: Tidseffektive, lagorienterte, pasientsentrerte og grunnet kontekstuelle begrensinger. Sykepleieres bruk av workarounds kan videre forstås som et resultat av accountability, og deres opplevelse av accountability overfor pasienten og kolleger. Bruk av workarounds som beskrevet av sykepleierne kan ikke forstås som å ha positiv innvirkning på organisasjonens læring. Sykepleieres benyttelse av workarounds er i stor grad grunnet pasientrettede årsaker, og de gir uttrykk for at dette er noe de gjerne tar ansvar for. Bruken av workarounds kan forstås gjennom accountability som et uttrykk for at sykepleiere primært føler seg accountable overfor det som de tenker er pasientens beste og overfor kolleger. Bruken av workarounds som beskrevet av informantene har ingen positiv innvirkning på organisasjonens læring, men de workarounds som informantene beskriver har potensiale til å ha positiv innvirkning på organisasjonens læring om de blir håndtert annerledes av ledere.

The complexity of healthcare organizations is increasing, and the demands put on healthcare services is rising. With workloads changing rapidly from day to day, and sometimes from hour to hour. This increases the demand put on nurses in emergency departments to be more flexible and to find new ways to handle their everyday work. Thus it is important to have a better understanding of why nurses use workarounds that deviate from organizational protocols. The aim of this study is to better understand why nurses in an emergency room use workarounds, and how this affects organizational learning. Earlier studies imply that workarounds are expressions of resilience, and that workarounds may have a negative impact on organizational learning, but also that workarounds can be an opportunity to find new and innovative solutions. The aim of this study is to gain a better understanding of why nurses use workarounds, and what impact said use may have on organizational learning. The study is based on semi structured interviews with four nurses who work in a Norwegian emergency room. The method of this study has a qualitative approach and uses a method of analysing the data called a stepwise deductive-inductive method. The findings in the study show that nurses express that the reason for their use of workarounds are in line with previous research, and that it can mainly be divided into four categories: time effective, team oriented, patient-centered and due to contextual limitations. Nurses use of workarounds can furthermore be understood by nurses’ perception of their accountability towards their patients and their colleagues. The use of workarounds as described by the nurses does not appear to have a positive impact on organizational learning. Nurses indicate that patient centred reasons are mainly why they use workaround, and they express a willingness to take responsibility for actions that conflict with organizational guidelines. Their use of workarounds can be explained through a lens of accountability as an expression that nurses first and foremost feel accountable for what they perceive to be the patient’s needs. The use of workarounds found in this study cannot be said to have a positive impact on organizational learning, but the use of workarounds as described by nurses has the potential to have a positive impact on organizational learning if managed differently by the department leadership.