Academic Vocabulary in L2 English Education: Exploring Norwegian-speaking students' knowledge, awareness, and conceptions

Abstract

Denne avhandlingen undersøker kunnskap og bevissthet om akademisk vokabular, altså en kjerne av akademiske ord som er mer frekvent i akademiske tekster enn i hverdagsspråk (e.g., Coxhead, 2000; Gardner & Davies, 2014), hos norsktalende elever i videregående skole og universitetsstudenter. Studiene tok utgangspunkt i to eksisterende forskningsretninger. Den første satte spørsmålstegn ved om formell opplæring i engelsk i grunn- og videregående skole forbereder elever på å kunne lese og forstå de engelske tekstene de vil møte i høyere utdanning. Den andre retningen omfattet forskningen som har vist en korrelasjon mellom kunnskap om akademisk vokabular og leseforståelse av akademiske tekster. Derfor var hovedmålet for denne avhandlingen å undersøke følgende to spørsmål: I hvilken grad viser norsktalende elever i videregående skole og studenter i høyere utdanning reseptiv kunnskap om akademiske ord i skriftspråket og om kognater med opprinnelse fra gresk eller latin, og i hvilken grad er universitetsstudenter bevisste på hva som kjennetegner et akademisk ordforråd? Dette er en artikkelbasert avhandling som innbefatter tre publiserte artikler og en kappe. Det teoretiske grunnlaget for disse studiene er nært tilknyttet usage-based tilnærminger til andrespråkslæring med hovedfokus på begrepene frekvens og bevissthet. De metodologiske valgene var styrt av en tro på fordelene ved å kombinere ulike forskningsparadigmer og metodologi. Mens hovedvekten ble lagt på kvantitative metoder og analyser, har også kvalitative metoder og analyser blitt brukt. Alle tre artiklene bygger på empiriske undersøkelser gjennomført i Norge.

Artikkel I undersøkte omfanget av norsktalende videregående-elevers reseptive akademiske vokabular i engelsk, og eventuell korrelasjon med deres karakterer i engelskfaget. Funnene fra denne kvantitative studien viste at selv om mange studenter mestret det akademiske vokabularet som ble testet, oppnådde flertallet likevel ikke mestringsnivåene. I tillegg var det signifikante korrelasjoner mellom testresultatene fra akademisk del av Vocabulary Levels Test (VLT) (Schmitt et al., 2001) og elevenes første terminkarakterer, med en moderat effektstørrelse. For deltagerne som oppnådde de anbefalte mestringsnivåene, definert som en skår mellom 86,7% og 96,7%, var sannsynligheten for å oppnå en høyere karakter mellom fire og ni ganger høyere sammenlignet med elever som ikke mestret det akademiske vokabularet. Resultatene antyder et behov for at lærere fokuserer på hvordan de bedre kan utvikle sine elevers kunnskap om akademiske ord.

I Artikkel II ble en blanding av kvantitative og kvalitative metoder brukt for å utvide undersøkelsene gjort i den foregående studien på flere måter. Arbeidet med artikkel II innebar en mer inngående undersøkelse av universitetsstudenters reseptive kunnskap om akademisk vokabular, inkludert en undersøkelse av hvordan studentene oversatte kognater med opprinnelse fra gresk eller latin. I tillegg ble studentenes bevissthet om akademisk vokabular som et konstrukt undersøkt. En VLT-test for akademisk ordforråd, en dekontekstualisert oversettelsestest fra L2 engelsk til L1 norsk og fokusgruppediskusjoner utgjorde datagrunnlaget for undersøkelsene. Studentenes forståelse av akademisk vokabular ble operasjonalisert som deres uttrykte gjenkjennelse av karakteristiske trekk ved akademiske ord. Funnene viste at flertallet av studentene hadde omfattende reseptiv kunnskap om akademisk vokabular, og at de kjente igjen mange trekk ved dette leksikonet. Til tross for høye skårer på vokabulartestene ga mange studenter uttrykk for at de fant det vanskelig å oversette kognatene i testen, et tegn på at de opplevde oversettelsen som kognitivt utfordrende. Funnene viste også at noen studenter opplevde norsk som et mindre formelt språk enn engelsk. Resultatene fra studien antyder at også studenter som er kyndig i engelsk som andrespråk vil kunne ha fordel av støtte til å forbedre sin evne til å navigere mellom akademiske språk.

Artikkel III anvendte kvantitative metoder og gjenbrukte data innsamlet i forbindelse med den første studien. Det utvidet undersøkelsene fra de to tidligere studiene ved å analysere en større gruppe videregående-elevers oversettelser av kognater med gresk eller latinsk opphav og ved å se nærmere på forholdet mellom kognatoversettelser og elevers ferdigheter i engelsk. Korrelasjoner mellom elevers engelskferdigheter, grad av testgjennomføring, og tendens til å oversette akademiske engelske ord med kognater, ble analysert. Funnene viste at elever som hadde svakere ferdigheter i engelsk hadde flere uoversatte ord enn medelever med bedre engelskferdigheter, og brukte kognater i mindre grad for sine oversettelser. Funnene indikerte at elever med lavere ferdighetsnivå kanskje ikke utnyttet den kognatstatusen mange akademiske ord har, og antyder at et flertall av elever i videregående skole vil kunne ha nytte av å bli gjort oppmerksom på hvordan de kan lære akademisk vokabular. I tillegg antyder funnene at lærere ikke burde forvente at elever flest vil kunne dra nytte av kognater med gresk eller latinsk opphav uten at de er gjenstand for undervisning.

Pedagogiske implikasjoner og foreslåtte endringer i L2-pedagogikk er skissert i lys av funnene fra de tre studiene beskrevet her. Disse inkluderer behovet for at pedagoger erkjenner de leksikalske utfordringene elevene og studentene deres møter og hvordan språkstøtte kan gis når det er nødvendig. Det store omfanget av kognater med opprinnelse fra gresk eller latin i akademisk diskurs burde være i fokus, da disse kan fasilitere tilegnelse av et akademisk ordforråd, også blant norsktalende studenter. Større oppmerksomhet rundt innlæring av vokabular i lærerutdanningen er et annet forslag formulert på bakgrunn av funnene som blir presentert i denne avhandlingen.

This dissertation explores Norwegian-speaking upper secondary and tertiary students’ knowledge and awareness of academic vocabulary, that is core academic lexis that occurs across academic disciplines and is less common in general language (e.g., Coxhead, 2000; Gardner & Davies, 2014). The research was motivated by two strands of previous research. The first contained studies that questioned whether formal English instruction prepared students for the English reading demands of tertiary education. The second strand included research that had shown correlations between academic vocabulary knowledge and academic reading comprehension. Therefore, the main aim of the current dissertation was to explore the following two questions: To what extent do Norwegian-speaking upper secondary and tertiary students demonstrate written receptive knowledge of academic English vocabulary and awareness of Graeco-Latin cognates prevalent in this lexis? In what ways do Norwegian-speaking tertiary students express awareness of features common to academic vocabulary? It is an article-based thesis comprised of three published articles and an extended abstract. The theoretical underpinnings are closely tied to usage-based approaches in second language acquisition (SLA), with a particular focus on the concepts of frequency and awareness. The mixed methods research, with an emphasis on quantitative methods, was guided by a belief in the advantages of combining research paradigms and methodologies. All three articles report on empirical studies conducted in Norway.

Article I examined Norwegian-speaking upper secondary students’ extent of receptive academic vocabulary knowledge in English and associations with their English course grades. The findings from this quantitative study revealed that while many students mastered the academic vocabulary tested, a majority failed to do so. Also, there were significant correlations between scores on the Vocabulary Levels Test (VLT) academic levels (Schmitt et al., 2001) and English course grades with a moderate effect size. For participants who reached recommended levels of mastery, defined as scores between 86,7% and 96,7%, the odds of achieving a higher grade were between four and nine times that of students who did not master this lexis. These findings suggest the need for teachers to take a more principled approach to expanding their students’ knowledge of academic vocabulary.

In Article II, quantitative and qualitative methods were used to elaborate upon the previous study in several ways. The research provided a more in-depth exploration of tertiary students’ receptive academic vocabulary knowledge, included an investigation of Graeco-Latin cognate translations of academic vocabulary, and assessed students’ conceptions of academic vocabulary as a construct. The VLT academic levels test, a decontextualized L2 English to L1 Norwegian translation test, and focus group discussions (FGD) provided data used for the investigations. Student conceptions were operationalized through their expressed awareness of characteristics commonly associated with academic lexis. Findings revealed that most of these students had extensive written receptive knowledge of academic vocabulary and that they recognized many features of this lexis. However, despite achieving high scores on the vocabulary tests, many students reported having difficulties translating the Graeco-Latin test items, suggesting that they found the translations cognitively demanding. Findings also showed that some students conceptualized Norwegian as less formal than English. The results from this study suggest that L2 English students proficient in English may also profit from support to increase their ability to navigate between academic languages during tertiary studies.

Article III employed quantitative methods and revisited data collected from the first study. It expanded on the previous studies by analyzing a larger sample of upper secondary students’ translations of Graeco-Latin cognates and exploring the relationship between cognate translations and English proficiency. Associations between upper secondary students’ proficiency, their extent of translations, and their tendency to translate academic English vocabulary with Graeco-Latin cognates were analyzed. Findings revealed that less proficient learners had more untranslated target words than their more adept peers and used fewer cognates to translate the academic English target words. Findings indicate that less proficient students could potentially be unable to capitalize on the cognate status of many academic words and suggest that most students could profit from in-class attention to academic vocabulary acquisition. Also, findings suggest that teachers should be careful to expect most students to benefit from Graeco-Latin cognates in academic English vocabulary without direct instruction.

In light of findings from these studies, pedagogical implications and suggested changes have been outlined. These include the need for educators to recognize the lexical demands placed on their students and how language support may be provided when necessary. It is suggested that the abundance of Graeco-Latin cognates in academic discourse should be a point of focus as cognates may facilitate acquisition, also for Norwegian-speaking students. Also, a broader focus on the need for principled attention to vocabulary acquisition in teacher education is suggested.