Risk Perceptions and Mental Models of Microplastics

Abstract

Det overordnede målet med dette prosjektet var å øke vår forståelse av folks oppfatning av mikroplast og faktorer knyttet til slike oppfatninger. Prosjektet var en del av et europeisk internasjonalt opplæringsnettverk som tar sikte på å integrere funn på tvers av disipliner for å finne løsninger på mikroplast-problematikk. Vi spurte et representativt utvalg av den norske populasjonen om deres oppfatning av mikroplast, med fokus på deres intuitive assosiasjoner til mikroplast, bekymring for mikroplast, risikovurderinger angående mikroplast, og deres oppfatning av rollene til ulike relevante samfunnsaktører i arbeidet med mikroplast. Potensielle forklaringsvariabler inkluderte blant annet personlige verdier og sosialdemografiske faktorer. Artikkel I rettet søkelys mot folks intuitive assosiasjoner til mikroplast og i hvilken grad disse assosiasjonene påvirkes av ens personlige verdier. Resultatene indikerer at det er vanlig å assosiere mikroplast til miljøpåvirkninger. Det å prioritere selvtrancendensverdier over selvforbedringsverdier var positivt relatert til det å overveie potensielle løsninger og konsekvenser av mikroplast. Det ble også funnet en signifikant sammenheng mellom det å støtte verdier som gjenspeiler åpenhet for endring og intuitive assosiasjoner til mikroplast, hvor personer som støttet slike verdier i større grad viste intuitivt assosiasjoner til kilder, konsekvenser og mulige løsninger på mikroplast-problematikk, sammenlignet med personer som foretrakk verdier som fokuserte på bevaring. Artikkel II undersøkte personers risikooppfatning i forbindelse med mikroplast og i hvilken grad dette bidro til bekymring, mens vi kontrollerte for personlige verdier og sosialdemografiske faktorer. Resultatene tyder på at risikooppfatninger av mikroplast består av fire komponenter: oppfatning av trussel/frykt/moralitet, oppfatning av personlig bidrag til å løse problemet, oppfatning av usikkerhet rundt mikroplast, og oppfatning av kontrollerbarhet. Den sterkeste prediktoren for bekymring for mikroplast var komponenten knyttet til oppfatning av trussel/frykt/moralitet. Artikkel III fokuserte på folks inntrykk av samfunnsaktørers rolle når det kommer til mikroplast og hvordan disse inntrykkene påvirker deres oppfatning av potensielle løsninger. Resultatene viste at respondentene så på industri og enkeltforbrukere som de aktørene som hovedsakelig forårsaker mikroplast. Likevel betraktes politiske aktører som best egnet til å ta tak i problemet. Samtidig ble industri og politiske aktører oppfattet som lite motiverte til å ta tak i problemet. De tiltakene som ble vurdert som de mest effektive for å redusere mikroplast av respondentene var det å fremme bruk av biologisk nedbrytbare materialer og inngå internasjonale samarbeid for utarbeidelse av retningslinjer, men alle tiltakene respondentene ble presentert for ble vurdert som effektive. Disse funnene viser at folk er bekymret for mikroplast og kaster lys over hvordan folk oppfatter ulike aspekter ved mikroplast, samt hvordan ulike aspekter ved slike oppfatninger kan påvirke bekymring for mikroplast og opplevd effektivitet?? av potensielle løsninger. I tillegg viser prosjektets resultater hvordan personlige verdier og sosialdemografiske faktorer kan påvirke folks oppfatning og bekymringer knyttet til mikroplast. Funnene er relevante for utvikling effektive strategier som tar sikte på å møte den globale utfordringen mikroplast har blitt.

The overarching aim of this project was to gain a better understanding of people’s perceptions of microplastics and the factors associated with such perceptions. As part of a European international training network that aims to integrate findings across disciplines to find solutions to microplastics, this project studied the Norwegian public, focusing on their intuitive associations with microplastics, worry about microplastics, risk judgments concerning microplastics, and the perceived roles of relevant societal actors in addressing microplastics. Among others, personal values and sociodemographic factors served as explanatory variables. Paper I explored people's intuitive associations with microplastics and the extent to which their personal values shaped such associations. The results indicate that people commonly think of environmental impacts when they think about microplastics. Prioritizing self-transcendence over self-enhancement values was associated with thinking more about potential ways to solve the problem and the consequences of microplastics. Significant associations were also found between the endorsement of conservation over openness-to-change values and intuitive associations with microplastics, as those prioritizing conservation values were less likely to think intuitively about sources, consequences, and ways to solve the problem of microplastics than those prioritizing openness-to-change values. Paper II focused on studying the components that underlie microplastic risk perception and the extent to which such components influence worry, while controlling for personal values and sociodemographics. The results suggest that risk perceptions of microplastics comprise four components: perceived threat/dread/morality, perceived personal contribution to address the issue, perceived uncertainty concerning microplastics, and perceived controllability. The strongest predictor of worry about microplastics was the component related to perceived threat/dread/morality. Paper III focused on the roles people believe relevant societal actors play in microplastics and how such beliefs affect perceptions of potential solutions to microplastics. The results showed that respondents viewed industries and individual consumers as the actors who are mainly responsible for causing the issue. By contrast, they viewed political actors as most competent to address the problem. Also, industries and political actors were viewed as not motivated to address the issue. Respondents assessed all the presented measures as effective for reducing microplastics, although political measures were considered the most effective, especially “promoting biodegradable materials” and “international cooperation for policy action.” In sum, the reported findings documented that people are worried about microplastics and shed light on how people perceive different aspects of microplastics, as well as how various aspects of such perceptions may affect worry about microplastics and the perceived effectiveness of solutions. In addition, the project’s results demonstrate how personal values and sociodemographics may influence perceptions and worry about microplastics. The findings are relevant for developing effective strategies that are aimed at addressing the global challenge that microplastics have become.