Digital Flux: The Process of Youth Disconnection in an Ambivalent Digital Modernity

Abstract

Denne avhandlingen undersøker fenomenet digital frakobling blant ungdom, med vekt på dets prosessuelle natur og hvordan det formes av den iboende ambivalensen i dagens digitale moderniteten. Hovedforskningsspørsmålet som veileder denne avhandlingen er: "Hva betyr digital frakobling for ungdom, og hvordan navigerer de dette i sine daglige liv?" For å adressere dette, introduserer avhandlingen en konseptuell modell som illustrerer digital frakobling som et prosessuelt fenomen som omfatter utviklingsmessige, psykologiske og vanemessige prosesser.

Den teoretiske forankringen av denne forskningen er basert på en kombinasjon av fenomenologiske og abduktive tilnærminger. Den fenomenologiske tilnærmingen, inspirert av Husserl (1970), fokuserer på å forstå de levde erfaringene av digital frakobling, med vekt på bevissthet og intensjonalitet. Dette perspektivet utforsker livsverdenens strukturer (Schutz & Luckmann, 1973), som former underliggende og vanebaserte sosiale erfaringer. I tillegg til dette, muliggjør den abduktive tilnærmingen (Peirce, 1965; Vila-Henninger et al., 2024) en dynamisk interaksjon mellom teori og data, som tillater å danne teoretiske innsikter som best forklarer de empiriske funnene. I tillegg trekker avhandlingen på Baumans (2000) konsept "flytende modernitet" og Mertons (1976) teori om "sosiologisk ambivalens". Baumans teori antyder at ambivalens oppstår fra de raske samfunnsendringene og den flytende naturen i det moderne livet, mens Mertons teori fokuserer på de motstridende forventningene i våre ulike sosiale roller. Konseptet medieambivalens er også sentralt, da det hjelper med å forstå de motstridende opplevelsene som oppstår som følge av interaksjoner med digitale medier, og reflekterer bredere samfunns- og kulturtrender.

Metodologisk benytter forskningen en todelt kvalitativ utforskning. I første fase ble kvalitative intervjuer med 17 informanter i alderen 16 til 19 gjennomført, for å innhente detaljerte narrativer om hvordan unge mennesker kobler seg fra digitale medier. Denne fasen avdekker at frakobling er et nyansert og gjennomgripende aspekt i unge menneskers liv, ofte manifestert i subtile og rutinemessige atferder. Den andre fasen involverer digitale dagbøker, refleksjonshefter og spørreskjemaer, som tillatter dypere utforskning av ungdoms dagligliv med digital medier, og hvordan digital frakobling manifesterer seg som et kontinuerlig, prosessuelt fenomen.

Basert på disse kvalitative dataene, består denne avhandlingen av fire artikler, som hver tar for seg ulike aspekter av digital frakobling. Den første artikkelen, "Identity Cultivation," utforsker skjæringspunktet mellom digital frakobling og identitetsdannelse blant ungdom, med vekt på hvordan frakobling både former og formes av den utviklingsmessige reisen med identitetsutforskning og selvoppdagelse. Den andre artikkelen, "Overconnection," analyserer de emosjonelle forholdene og samfunnsfaktorene som påvirker unge menneskers digitale engasjement og frakobling i Norge og Portugal. Den tredje artikkelen, "Affective Dissonance," tar for seg de emosjonelle kompleksitetene og ambivalensen som ungdom opplever i sine digitale liv, og presenterer digital frakobling som en potensialitet. Til slutt, "Layers of Disconnection," den fjerde artikkelen, utforsker den vanemessige naturen til digital frakobling, og fremhever dens normalisering og ofte ubevisste forekomst. Sentralt i denne avhandlingen er konseptet ambivalens, som fungerer både som bakteppet og analytisk rammeverk for å forstå digital frakobling som et prosessuelt fenomen. Ifølge argumentet som presenteres, er digital frakobling blant ungdom en dynamisk og kontinuerlig respons på presset og motsetningene som følger å leve i en digitalt påkoblet verden. Den konseptuelle modellen som introduseres i denne avhandlingen understreker viktigheten av å se digital frakobling som et fenomen i endring, som pendelbevegelser, påvirket av bredere strukturelle og medieambivalenser innenfor den digitale moderniteten.

Denne avhandlingen har et tredelt bidrag. Teoretisk tilbyr den en konseptuell modell som integrerer utviklingsmessige, psykologiske og vanemessige prosesser av digital frakobling. Den utdyper også den teoretiske forståelsen av ambivalens i digital frakobling ved å ramme det inn som både et strukturelt fenomen og en mellommenneskelig erfaring, som sammen betinger og former digital frakobling blant ungdom. Metodologisk introduserer den en innovativ tilnærming som kombinerer kvalitative intervjuer, digitale dagbøker og refleksjonshefter for å fange de nyanserte erfaringene til ungdom. Empirisk tilbyr den en raffinert framstilling av digital frakobling som et prosessuelt fenomen som er vevd inn i unge menneskers livsstadier og narrativer.

Oppsummert, tilbyr denne avhandlingen et omfattende rammeverk for å forstå digital frakobling blant ungdom, og fremhever dens prosessuelle natur og den sentrale rollen til ambivalens. Innsiktene understreker viktigheten av å anse digital frakobling som et dynamisk og integrert aspekt av moderne digitalt liv. Med et slikt fokus, gir avhandlingen grunnlag for at både fremtidig forskning og praktiske anvendelser av slik forskning kan bidra til å støtte ungdommens kontinuerlige og krevende digitale balanse.

This thesis investigates the phenomenon of digital disconnection among youth, emphasizing its processual nature and how it is shaped by the inherent ambivalence of digital modernity. The overarching research question guiding this thesis is: "What does digital disconnection mean for youth, and how do they navigate it in their everyday lives?" To address this, the thesis introduces a conceptual model that illustrates digital disconnection as a processual phenomenon encompassing developmental, psychological, and habitual processes.

The theoretical underpinning of this research is grounded in a combination of phenomenological and abductive approaches. The phenomenological approach, inspired by Husserl (1970), focuses on understanding the lived experiences of digital disconnection, emphasizing consciousness and intentionality. This perspective delves into the structures of the lifeworld (Schutz & Luckmann, 1973), which shape the implicit and habitual world of social experience. Complementing this, the abductive approach (Peirce, 1965; Vila- Henninger et al., 2024) facilitates a dynamic interaction between theory and data, allowing for the formation of theoretical insights that best explain the empirical findings. Additionally, the thesis draws on Bauman’s (2000) concept of "liquid modernity" and Merton’s (1976) theory of "sociological ambivalence” (1976). Bauman's theory suggests that ambivalence arises from the rapid societal changes and fluid nature of modern life, while Merton’s theory focuses on the conflicting expectations within social roles. The concept of media ambivalence is also crucial, as it helps understand the conflicting experiences arising from interactions with digital media, reflecting broader societal and cultural trends.

Methodologically, the research employs a dual-phase qualitative exploration. In the first phase, qualitative interviews with 17 informants aged 16 to 19 captured detailed narratives of how young individuals disconnect from digital media. This phase reveals that disconnection is a nuanced and pervasive aspect of young people's lives, often manifesting in subtle and routine behaviors. The second phase involves digital diaries, reflective booklets, and questionnaires, providing a deeper exploration into the daily lives of youth and how digital disconnection manifests as a continuous, processual phenomenon. Drawing on these qualitative data, this thesis comprises four key articles, each addressing different facets of digital disconnection. The first article, "Identity Cultivation," explores the intersection of digital disconnection and identity formation among adolescents, emphasizing how disconnection both shapes and is shaped by the developmental journey of identity exploration and self-discovery. "Overconnection," the second article, analyzes the emotional bonds and societal factors influencing teenagers' digital engagement and disconnection in Norway and Portugal. The third article, "Affective Dissonance," addresses the emotional complexities and ambivalence that youth experience in their digital lives, presenting digital disconnection as a potentiality. Finally, "Layers of Disconnection," the fourth article, explores the habitual nature of digital disconnection, highlighting its normalization and often unintentional occurrence.

Central to this thesis is the concept of ambivalence, which serves as both a backdrop and an analytical framework for understanding digital disconnection as a processual phenomenon. According to the argument presented, digital disconnection among youth is a dynamic and continuous response to the pressures and contradictions of living in a highly connected world. The conceptual model introduced in this thesis underscores the importance of viewing digital disconnection as a phenomenon in flux, like the motions of a pendulum, influenced by broader structural and media ambivalences within digital modernity. The contributions of this thesis are threefold. Theoretically, it offers a conceptual model that integrates developmental, psychological, and habitual processes of digital disconnection. It also deepens the theoretical understanding of ambivalence in digital disconnection by framing it as both a structural phenomenon and an interpersonal experience, which together condition and shape digital disconnection among youth. Methodologically, it introduces an innovative approach combining qualitative interviews, digital diaries, and reflective booklets to capture the nuanced experiences of youth. Empirically, it offers a refined portrayal of digital disconnection as a processual phenomenon intertwined with young people's life stages and narratives.

In conclusion, this thesis offers a comprehensive framework for understanding digital disconnection among youth, highlighting its processual nature and the critical role of ambivalence. The insights emphasize the importance of considering digital disconnection as a dynamic and integral aspect of modern digital life, providing a basis for future research and practical applications in supporting youth's continuous and challenging digital balance.