| dc.description.abstract | Masteroppgaven presenterer en oversikt over sexistiske vaner i det italienske språket fra et sosiolingvistisk synspunkt ved å undersøke de grunnleggende begrepene og problemstillingene der. Studiefeltet belyser sameksistensen av ulike nivåer og sammensatte variabler av språk i samfunnet, det beskriver de sosiale og semiotiske prosessene involvert i den historiske produksjonen og reproduksjonen av denne typen språklige valg og, mer spesifikt, denne typen av språklig sexisme. Jeg introduserer analysen ved å undersøke språkets struktur, definisjonene av kjønn (gender), språkfunksjoner og språkvariasjoner som finnes i samfunnet, språkfellesskap og andre viktige litterære fenomener. Det italienske språket er preget av språklig sexisme som ekskluderer kvinner og bagatelliserer det kvinner gjør. Oppgaven oppsummerer en rekke teorier om problemstillingen om kjønnet (gendered) språk og de sosiolingvistiske faktorer som kan være årsaken til variasjonene i språkbruk mellom menn og kvinner, hvordan man refererer til menn og kvinner, og hvorfor det kan være behov for å se problemstillingen fra et annerledes perspektiv. De leksikale valg tatt av språkbrukerne, deres utforskning av språk for å mestre de daglige kommunikative mål i samfunnet, spiller på erkjennelsen (congnition) til lytteren eller leseren og gjenskaper kjønnsrelaterte skjevheter eller forutinntatte forestillinger selv når mottakerne av meldingen anses den som kjønnsnøytrale.
Patriarkalsk sosial design og tradisjonell praksis utpekt til ugunst av kvinner fortsetter å fremme kjønnsskjevhet. Målet med denne oppgaven er å observere forskjellene i de tidsmessige ulikhetene i det kjønnede språket, og å klargjøre betydningen av kjønnede kulturelle normer, politiske spørsmål og juridiske diskurser.
I masteroppgaven tar i bruk prosessene med ikonisering, fraktal rekursivitet og sletting for å samle det som ser ut til å være forskjellige fenomener (som det maskuline generiske, og til og med selve eksistensen av det feminine grammatiske kjønnet) til en samlende teori. Ikonisering resulterer i den binære inndelingen av menneskeheten i kvinner og menn; fraktal rekursivitet forklarer hvordan denne inndelingen ble projisert på selveste språket; sletting demonstrerer hvordan visse diskurser har blitt ignorert, til fordel for andre. En Queer-kritikk av de to begrepene binaritet og markering (som oppstår som et resultat av ikonisering) åpner for spennende nye måter å nærme seg mot sexisme i språket, og for å revitalisere forskningen på dette området. | |
