Electroconvulsive Therapy (ECT) in Depression : Clinical Use and Acute and Long-term Effect and Side-Effects

Abstract

Introduksjon: Elektrokonvulsiv terapi (ECT) har effekt i unipolar- og bipolar depresjon, men meir informasjon frå pasient-perspektivet og om langtids effekter og kognitive biverknader vil betre samtykkeprossessen. Mål: Målet var å rapportere respons- og remisjonsrater frå eit norsk ECT-register, og undersøke om rutinemessig administrasjon av remifentanil var fordelaktig. Vidare, å samanlikne pasient-rapporterte målingar (PROMs), Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) og kognitiv funksjon ved høgresidig unilateral (RUL) ECT og algoritme-basert farmakologisk behandling (APT) ved behandlingsresistent bipolar depresjon. Metodar: Avhandlinga nytta data frå Regionalt Register for Nevrostimulerende behandling i Helse Vest og den Norske Randomiserte Kontrollerte Studien (RCT) av ECT ved behandlings-resistent bipolar depresjon. Frå registeret blei respons- og remisjonsrater rapportert, og data frå eit sjukehus som rutinemessig administrerte refmifentanil som del av anestesien, R+, blei samanlikna med eit sjukehus som ikkje gjorde det, R-. Symptomreduksjon og ECT sin innverknad på funksjon, helse-relatert livskvalitet og nevrokognitiv funksjon målt opp til 6 månader etter behandling, blei undersøkt i ei RCT som samanlikna RUL ECT og APT. Resultater: Me fann høge respons- og remisjonsrater i registeret, men R+ pasientar trong lenger tid og hadde fleire biverknader. RUL ECT ga betre akutt, men ikkje langvarig effekt målt på PROMs og MADRS samanlikna med APT. Etter 6 månader hadde begge gruppene betra generell nevrokognitiv funksjon og redusert autobiografisk minne, utan signifikant gruppeskilnad. 6 månader etter ECT var vanskar med kvardags-minne redusert. Konklusjon: ECT hadde positiv akutt effekt på PROMs og kliniker-graderte målingar ved depresjon, utan negative langtidskonsekvensar for generell nevrokognitiv funksjon. Det var ingen klinisk fordel ved å rutinemessig gi remifentanil. Konsekvensar: ECT gitt ved depresjon gir akutt symptomlindring og betra funksjon. Ingen påvist negativ langtidseffekt på generell nevrokognitiv funksjon kan redusere bekymringar kring dette, men det trengs fleire studier om autobiografisk minne i ein større pasientpopulasjon.

Introduction: Electroconvulsive therapy (ECT) is effective in unipolar- and bipolar depression, but more information from the patients’ perspective, cognitive side-effects and long-term outcomes will improve the process of informed decision making. Aim: The aim was to report response- and remission rates from a Norwegian ECT register and investigate if the routine addition of remifentanil as part of the anaesthesia had any added clinical benefits. Further, to compare patient-reported outcome measures (PROMs), Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) and cognitive function in right unilateral (RUL) ECT and algorithm-based pharmacological treatment (APT) in treatment-resistant bipolar depression. Methods: This thesis used data from the Regional Register for Neurostimulation Treatment in Western Norway and the Norwegian Randomized Controlled Trial (RCT) of ECT in treatment-resistant bipolar depression. From the register, response- and remissions rates were reported, and data from one hospital which routinely administered remifentanil as part of the anaesthesia, R+, was compared with a hospital which did not, R-. Symptom reduction and ECT’s impact on function, health-related quality of life, and neurocognitive function, measured until 6 months after treatment, was investigated in an RCT comparing RUL ECT and APT. Results: We found high response- and remission rates in the register, and R+ patients took longer to respond and remit and reported more side-effects. RUL ECT had greater acute but not long-term effect on PROMs and MADRS compared with APT. At 6 months both groups had improved general neurocognitive function and reduced autobiographical memory consistency with no statistically significant group-difference. Everyday memory problems were diminished 6 months after ECT. Conclusion: ECT had a positive acute effect on both PROMs and clinician-reported measurements in depression, without compromising long-term general neurocognitive function. There was no clinical benefit of routinely adding remifentanil. Consequences: ECT is a viable treatment option in depression, with acute symptom relief and improved function. The absence of long-term negative effects of ECT on general cognitive function may alleviate some concern regarding side-effects, but further research into autobiographical memory in a larger patient group is warranted.