Spirantisering og foneminventar i norsk arvespråk i Argentina

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å undersøke fonologien til arvespråkstalere av norsk i Argentina, mer spesifikt i hvor stor grad fonemene /b/, /d/ og /g/ spirantiseres, og om spansk /b/ erstatter norsk /ʋ/ i talemålene til informantene. Dataene er baserte på fonetiske transkripsjoner av intervjuer med ti norsktalere fra Argentina, som jeg har jobbet med å transkribere. Arbeidet foregikk i forbindelse med prosjektet Norwegian Across the Americas i regi av Universitetet i Bergen. Spirantisering har flere ganger blitt studert i spansk arvespråk, men jeg har enda ikke sett litteratur som omtaler spirantisering i en spanskdominant språkkontaktsituasjon. Graden av spirantisering ser ut til å være lav til moderat hos de fleste informantene, men med et utvalg informanter som skiller seg tydelig ut fra resten av dem. Jeg argumenterer for at dette først og fremst er et resultat av språkforvitring, ettersom den viktigste fellesnevneren for informantene som spirantiserer mye er at de sjeldent bruker norsk. Spirantisering av /b/ er merkverdig lav for alle informantene, noe jeg knytter til at plosiv /b/ er noe som tydelig hjelper arvespråkstalerne å skille de to fonologiske systemene fra hverandre. Informantenes bevissthet om skillet mellom de to fonologiske, synes også ved at andelen bilabial uttale av /ʋ/ var ekstremt lav, og hos de to informantene som hadde betydelige andelen slik fonemrealisering, forekom bilabiale kontinuanter i omgivelser der det hadde vært unaturlig for spansk /b/ å bli spirantisert. De to informantene som hadde mye bilabial uttale var to av tre simultane flerspråklige som ble undersøkte, og derfor foreslår jeg en sammenheng mellom økt bilabial uttale av norsk /ʋ/, og en avvikende språktilegnelsesprosess.