Sosiale medier i fremtidens skole
Master thesis
View/ Open
Date
2024-11-29Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [61]
Abstract
I dag har sosiale medier blitt en del av samfunnet og måten unge sosialiserer, kommuniserer, og utvikler identiteten sin på. Samtidig tilsier skolens samfunnsoppdrag at skolen skal legge til rette for at elever både utvikler egen identitet og kompetanser som er sentrale for deres fremtidige deltakelse i samfunnet. Den overordnede problemstillingen min for denne studien er derfor; «På hvilken måte blir sosiale mediers betydning og rolle fremstilt i politiske dokumenter som skal sette rammene for fremtidens norske skole?».
Gjennom en kvalitativ dokumentanalyse har jeg analysert NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag., NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, og deler av Læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Resultatene viser at begrepet «sosiale medier» kun blir nevnt ett par ganger, og dokumentene bruker i stedet andre begreper for å beskrive kompetansen elevene trenger i møtet med et digitalisert samfunn. Dokumentene fremhever fagovergripende kompetanser, kritisk tenkning, sosial kompetanse og digital kompetanse. I alle dokumentene blir elevenes identitetsutvikling vektlagt som viktig i skolen, og det kommer frem at identitetsutviklingen må sees i sammenheng med elevenes sosiale kompetanse, bredde i uttrykksmåter og forståelse for digitale og mer komplekse tekster.
Ved hjelp av teori om identitetsutvikling og tidligere forskning på unges bruk av sosiale medier, viser oppgaven hvordan de generelle beskrivelsene i dokumentene gjør det utfordrende for skolen å imøtekomme sitt samfunnsoppdrag om å ruste elevene til et liv hvor sosiale medier er et sentralt element av det digitale samfunnet. Når sosiale medier blir oppfattet som noe negativt i skolesammenheng, og anbefalingene på nasjonalt nivå spriker, kan det være utfordrende for skoler og lærere å sette temaet på agendaen.
For at skolen i større grad skal imøtekomme samfunnsoppdraget om å ruste barn og unge til livet som møter dem, bør sosiale medier som fenomen og tema få en tydeligere plass, både i dokumentene som skal sette rammene for skolen og i skolens undervisning. Today, social media has become a part of society and the way young people socialize, communicate, and develop their identity. At the same time, school has an important societal mission to facilitate key competences in students’ future social life, and make sure they develop their own identity. The thesis question in this study, is: In what way is the importance and role of social media portrayed in political documents that provide guidelines for the Norwegian school?
The research question is explored through a qualitative document analysis of relevant Norwegian educational policy and curriculum documents. The findings show that the term «social media» is only used a couple of times, and the documents use other terms to describe the competences pupils need in today’s digital society. The documents emphasize the importance of the interdisciplinary competences, critical thinking, and social and digital competence. All the documents accentuate the identity development of young people, and findings show that identity development is connected to social competence, different ways of expressing, and an understanding of digital, more complex texts.
Using theories of identity development and previous research on young people’s use of social media, the study shows how the general descriptions in the documents make it challenging for schools to achieve their societal mission of equipping students for a life where social media is a central element of the digital society. When social media is perceived as something negative related to school, and the advice from the authorities are ambiguous, it can be challenging for schools and teachers to address the theme.
For the school to accommodate the societal mission to equip children and youth for the life that awaits, social media as a phenomenon and theme should be emphasized more clearly, both in future political documents providing guidelines for the Norwegian school, and in the classroom.