"Psykiatere i klemme": En rettssak på Hamar i 1964
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3174375Utgivelsesdato
2024-11-20Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master theses [255]
Sammendrag
I desember 1964 stod en kvinnelig lege tiltalt i Eidsivating lagmannsrett for flere tilfeller av arsenikkforgiftning rettet mot en mannlig kollega og hans kone. Rettssaken hadde flere sensasjonelle trekk som gjorde den til gjenstand for stor medieoppmerksomhet, og det ble raskt kjent at tiltalte angivelig var sinnssyk. Gjennom det som ble en eiendommelig rettssak, kom rettspsykiatrien til å spille en både betydelig og kontroversiell rolle, noe som satte profesjonen og mye av dens virkefelt i offentlighetens søkelys.
Med rettssaken og etterspillet i offentligheten som prisme, belyser oppgaven hvordan etablerte prinsipper innen rettspsykiatrien og rettspleien ble utfordret. Særlig ble de norske utilregnelighetsbestemmelsene satt under sterkt press fra lagrettens lekelement, noe som kulminerte i at rettspsykiaterne året etter gikk til boikott av å bli oppnevnt som sakkyndige. Rettssaken aktualiserte latente spørsmål om lekfolks innflytelse i strafferettspleien, og hvordan rettspsykiatrien ble oppfattet i lys av nye ideer fra psykiatri- og autoritetskritikken som begynte å gjøre seg gjeldende på 1960-tallet. In December 1964, a female doctor stood trial in the Eidsivating Court of Appeal, accused of multiple arsenic poisonings directed at a male colleague and his wife. The trial had several sensational aspects that attracted significant media attention, and it quickly became known that the defendant was allegedly insane. Throughout what became an extraordinary trial, forensic psychiatry played both a significant and controversial role, putting the profession and much of its practice under intense public scrutiny.
Using the trial and its aftermath in the public sphere as a lens, the thesis highlights how established principles within forensic psychiatry and the legal system were challenged. In particular, the Norwegian insanity provisions were put under significant pressure by the lay element of the jury, culminating in a boycott by forensic psychiatrists the following year. The trial also brought to the forefront latent questions about the influence of laypeople in the criminal justice system and how forensic psychiatry was perceived in light of new ideas from psychiatric and authority criticism that began to emerge in the 1960s.