«Æ blir å savn Vågan»: En sosiolingvistisk undersøkelse av fire dialekttrekk i en kommune i Nordland.

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøkelse av dialektendringer over tre generasjoner i Vågan kommune i Lofoten. Studien undersøker de fire språklige variablene palatalisering av alveolarene n, l, t og d, sibilantuttale, futurumskonstruksjonen og nektingsadverbet. De språklige variablene blir undersøkt i sammenheng med de sosiale variablene alder og kjønn. Det empiriske grunnlaget for studien er intervjuer med 12 informanter fra Vågan, fordelt på de tre aldersgruppene 14-15 år, 35-45 år og 80-85 år. Det er to menn og to kvinner i hver gruppe. Det har vært nødvendig å inkludere teori om både indre og ytre faktorer for språkendring, med særlig vekt på teori om dialektkontakt og regionalisering. Resultatene fra undersøkelsen blir også sett i lys av tidligere forskning på lofotmålet og talemål fra andre steder. Den overordnede problemstillinga for prosjektet er: Hvilke endringer har funnet sted i dialekten i Vågan kommune de siste 80 årene? Gjennom prosjektet svarer jeg på de tre forskningsspørsmålene: 1)Hvordan har endringene slått ut for de forskjellige språklige variablene? 2)Har den inter- og intraindividuelle variasjonen økt eller blitt mindre på de undersøkte generasjonene? 3)Hvilken rolle spiller kjønnsvariabelen for endringene? Resultatene viser en nedgang i bruken av tradisjonsvariantene for alle de språklige variablene, og særlig fra de voksne til de yngste informantene skjer det en stor endring. Undersøkelsen viser i stor grad en overgang fra palatale til alveolare varianter. For l er det også overgang til en retrofleks variant, trolig som påvirkning fra bodømålet. Av resultatene ser vi at sibilantuttale i rk- og rp-sekvenser først har kommet inn i dialekten, før den så får en nedgang. Futurumskonstruksjonen blir å + infinitiv er den som holder seg best av tradisjonsvariantene. For nektingsadverbet viser resultatene en overgang fra ikkje til ikke, men ikke helt gjennomført. Den språklige variasjonen korrelerer med aldersvariabelen, og regionalisering er en sentral faktor i forklaringen av endringene. Resultatene har vist stor inter- og intraindividuell variasjon i vågandialekten. Variasjonen minker noe på de undersøkte generasjonene, som trolig er et resultat av et noe mer stabilt språksamfunn. Språklig variasjon har også vist seg å korrelere med kjønnsvariabelen, der kvinnene er de som holder best på tradisjonsvariantene. Blant mennene finner jeg stor variasjon innad i hver aldersgruppe, men resultatene tyder på at det er mennene som leder an i utviklingen av retrofleks l.

This master thesis is a sociolinguistic study of dialect change over three generations in the speech community of Vågan in Lofoten. The study investigates the four linguistic variables palatalization of the alveolar sounds n, l, t and d, sibilant sound, the future tense construction and the negation adverb. The linguistic variables are investigated in correlation with the social variables age and gender. The study is based on interviews with twelve informants from Vågan, evenly divided from the three age groups: 14-15, 35-45 and 80-85. Each group consists of two males and two females. Including theory on both internal and external factors of dialect change has proven to be useful, with particular focus on theory regarding dialect contact and regionalization. The results of the study are also discussed in light of previous research on the Lofoten dialect and dialects from other areas. The main research question for this thesis is: Which dialect changes has taken place in the Vågan dialect the last 80 years? Throughout the project, I address the following research questions: 1)How do the changes appear for each linguistic variable? 2)Has the inter- and intraindividual variation increased or decreased over the examined generations? 3)What role does the gender variable play for the changes? The results of the study show a decrease in the use of traditional variants for the four linguistic variables, and especially from the middle-aged informants to the youngest informants, it appears a great change. To a large extent, the study shows a shift from palatal to alveolar sounds. For l, it also shows a shift to a retroflex sound, most likely an influence from the Bodø dialect. The results also reveal that sibilant sound in rk- and rp-sequencies first has emerged in the Vågan dialect, and then it shows a decrease. The future tense construction blir å + inf. (going to + infinitive) shows the least decrease of the traditional variants. For the negation adverb, the results show a shift from ikkje to ikke, but not completely carried out. Linguistic variation correlates with the age variable, and regionalization is a central factor in the explanation of the changes that have taken place. The results have shown great inter- and intraindividual variation in the Vågan dialect. The variation decreases slightly over the generations investigated, which probably is a result of a somewhat more stable speech community. Linguistic variation has also shown to correlate with the gender variable, where women turn out to be more true to the traditional variants than men. There is a wide range of variation among the men within each age group, but the results indicate that the men are the ones who are leading the development of retroflex l.