Fører leddmobilisering i form av Mulligans mobilisering med bevegelse til en smertereduksjon og bedring av bevegelsesutslag hos pasienter med subakromiale skuldersmerter? – Et systematisk review med meta-analyse

Abstract

Bakgrunn: Subakromielt smertesyndrom er den vanligste skulderlidelsen. Utfordringene er ofte langvarige i form av smerter over lang tid og begrenset funksjon i hverdagslige aktiviteter. Det er utarbeidet kliniske retningslinjer vedrørende type behandling, og manuell terapi er blant behandlingene som anbefales. Det er derfor ønskelig å se på en spesifikk type manuell terapi som brukes i dagens praksis. Mulligans mobilisering med bevegelse (MWM) er regnet som en av de vanligste leddmobiliseringsteknikkene, og kan tenkes å være et nyttig supplement i behandlingen av denne pasientgruppen. Hensikt: Å estimere effekten av MWM på smerte og skulderbevegelsesutslag hos personer med subakromielt smertesyndrom. Materiale og metode: Det ble utført et systematisk review med meta-analyse av randomiserte kontrollerte studier omhandlende effekten av MWM på pasient-rapportert smerte og/eller skulderbevegelsesutslag hos voksne personer med subakromielt smertesyndrom. Egnede studier identifisert via et databesøk i PubMed, PEDro og Cochrane Central datert 29.05.2024. Søket var begrenset til artikler publisert på engelsk og nordiske språk de siste 10 år. Studienes kvalitet ble vurdert med 10-poeng skalaen fra PEDro. Resultat: I alt ble 5 studier inkludert: MWM ble sammenlignet med ikke-aktiv kontroll i 3 studier, sham-MWM i 2 studier. I forhold til smerte rett etter avsluttet behandling var ikke MWM signifikant bedre enn sham-MWM (Standardized Mean Difference, SMD=0,24 (-2,24 til 0,73); I2 = 5%; n = 70), men signifikant bedre enn ikke-aktiv kontroll (SMD = 4,08 [1,33 til 6,83]; I2 = 94%; n = 105) og sammenlagt bedre enn de to kontroll-typer (SMD = 2,18 [0,69 til 3,67]; I2 = 93%; n = 175). Fleksjon rett etter avsluttet behandling: MWM var ikke signifikant bedre enn sham-MWM (SMD = 1,01 [-0,51 til 2,53]; I2 = 88%; n = 70), men signifikant bedre enn ikke-aktiv kontroll (enkeltstudier ikke meta-analysert) og sammenlagt bedre enn de to kontroll-typer (SMD = 1,40 [0,21 til 2,60]; I2 = 85%; n = 100). Den metodologiske kvaliteten på de inkluderte studiene varierte fra moderat til høy. Konklusjon: Reviewen indikerer at MWM kan reduserte smerte og øke skulderbevegeligheten hos pasientgruppen. Resultatene er basert på et lite antall studier og forbundet med høy statistisk heterogenitet og må derfor tolkes med forsiktighet.