Health, Functioning and Sense of Coherence : A longitudinal study among individuals in rehabilitation trajectories

Abstract

Bakgrunn og formål: Det er et økende behov for rehabilitering som helsetjeneste. For å videreutvikle rehabilitering, trenger vi mer kunnskap om den heterogene pasientgruppen som benytter seg av denne helsetjenesten. I rehabilitering anses samspillet mellom pasientens helsetilstand, funksjonsnivå og kontekstuelle faktorer som viktig. Dette doktorgradsprosjektet setter søkelys på helse, funksjon og Sense of Coherence (SOC = opplevelse av sammenheng) blant pasienter som er innvilget rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Formålet var tredelt: I) Å utforske pasientenes bruk av fastlege og fysioterapeut i primærhelsetjenesten før og etter spesialisert rehabilitering, og helsetjenestebrukens relasjon til helse og funksjon. II) Å undersøke langvarig endring i funksjon, og hva som predikerer denne endring, og III) undersøke effekten av SOC på langvarig arbeidsdeltakelse etter spesialisert rehabilitering.

Materiale og metoder: Dette er en longitudinell kohortstudie blant personer (≥18 år) tilhørende Helse Vest og som ble innvilget rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Studien er en del av REKOVE og bruker både pasientrapporterte data og registerdata. Pasientrapporterte data ble samlet inn i 2015, før rehabilitering, og oppfølgingsdata ble samlet inn i 2016 og 2018. Pasientrapporterte data inkluderte SF-36 (funksjon), EQ-VAS (helse), og SOC-13, i tillegg spørsmål om smerte og mosjon. Registerdata inkluderte sosiodemografisk data og helsedata. Deskriptive metoder (Artikkel I-III), lineær blandet modell (Artikkel II), logistiske og ordinale regresjonsmodeller (Artikkel III) ble brukt til å analysere dataene.

Resultater: REKOVE besto av en kohort på 984 rehabiliteringspasienter ved baseline. I artikkel I (n = 451) ble det funnet økende bruk av primærhelsetjenester frem mot spesialisert rehabilitering. Deltagerne i de ulike diagnosegruppene hadde ulike mønstre av helsetjenestebruk. Det var en tendens til at deltakere som rapporterte lavere nivå av helse og funksjon brukte mer helsetjeneste, men klinisk viktige endringer i helse og funksjon ble funnet innen alle frekvenser av helsetjenestebruk. I artikkel II (n = 666) ble det funnet at deltakerne hadde en gjennomsnittlig forbedring på 2-3 poeng i både fysisk og mental funksjon (SF-36) over en periode på 3 år etter rehabilitering. Tid, SOC (ved baseline), alder, utdanningsnivå og diagnose predikerte endring. Den største forbedringen ble rapportert fra baseline til 1 år sammenlignet med fra baseline til 3 år. I artikkel III (n = 192) ble det funnet at 77 % av deltakerne som jobbet ved inklusjon i studien, også jobbet 3 år senere. De som var i jobb var yngre, hadde høyere utdanningsnivå, mindre komorbiditet, en høyere gjennomsnittlig skår av SOC-13 ved baseline og høyere skår av SF-36 ved 1-års oppfølging sammenlignet med de som ikke jobbet. Det ble funnet at en sterkere SOC (ved baseline) økte oddsen for langvarig arbeidsdeltakelse, samt antall dager i jobb uten trygdeytelser over en 3-årsperiode. Denne effekten var sterkest blant deltakerne med muskel- og skjelettplager (MSD). Det ble også funnet at den mentale komponentoppsummeringen av SF-36 medierte noe av effekten av SOC på langvarig arbeidsdeltakelse.

Konklusjon og implikasjoner: Pasienters selvrapporterte nivå av helse og funksjon ser ut til å påvirke omfang av helsetjenestebruk etter rehabilitering. Bedring i helse og funksjon fra baseline ble imidlertid observert i alle frekvenser av helsetjenestebruk. Videre ble det funnet at endring i funksjon ble påvirket av SOC. SOC ble også funnet å ha innvirkning på langvarig arbeidsdeltakelse, spesielt blant deltakerne med MSD. Disse funnene indikerer at rehabiliteringsforløp bør tilpasses og at personlige egenskaper som mestringsressurser er viktige aspekter å adressere i rehabilitering. Dette kan tyde på at intervensjoner for å styrke mestring og funksjon kan fremme utbyttet av rehabilitering.

Background and aim: There is an increasing demand for rehabilitation. To further advance our knowledge of rehabilitation, there is a need to investigate the heterogeneous group of patients that use this health care service. In rehabilitation, interactions between the health condition of the patient, their level of functioning and contextual factors are considered important. This PhD project focuses on health, functioning and Sense of Coherence in patients accepted for specialised rehabilitation. The aim was threefold: I) To explore the use of primary health care (PHC) before and after specialised rehabilitation and its relation to health and functioning. II) To investigate long-term change and predictors of change in functioning, and III) to investigate the effect of Sense of Coherence (SOC) on long-term work participation following specialised rehabilitation.

Materials and Methods: This is a longitudinal cohort study conducted among individuals (≥18 years) living in Western Norway, who were accepted for specialised rehabilitation. The study forms part of the REKOVE study using both patient-reported data and register data. Patient-reported data were collected in 2015, prior to rehabilitation, and follow-up data were collected in 2016 and 2018 using the Medical Outcome Study Short Form 36 (SF-36), EuroQol visual analogue scale (EQ-VAS) and the 13-item Sense of Coherence questionnaire (SOC-13), in addition to survey questions regarding their level of pain and activity habits. Register data included sociodemographic, environmental and health data, and were linked with patient-reported data. Descriptive methods (Papers I - III), linear mixed models (Paper II) and logistic and ordinal regression models (Paper III) were used to analyse the data.

Results: A cohort of 984 individuals were included in the REKOVE baseline cohort. In Paper I it was found that participants (n = 451) increasingly used PHC prior to specialised rehabilitation. Different patterns of PHC use were found between the different diagnostic groups. There was a tendency for participants who reported lower levels of health and functioning to use PHC more frequently, although clinically important changes in health and functioning were found across all levels of health care use. In Paper II it was found that the participants (n = 666) reported improvement by a mean of 2-3 points in both physical and mental functioning (SF-36) over a period of 3 years following rehabilitation. Time, SOC before rehabilitation, age, level of education and disease groups were found to be predictors of change. The greatest improvement in functioning was reported from baseline to 1 year compared to baseline to 3 years. In Paper III it was found that 77 % of the participants (n = 192) who worked when included in the study also worked 3 years later. They were younger, had a higher level of education, less comorbidity, a higher mean SOC-13 score at inclusion and a higher SF-36 score at the 1-year follow-up compared to those participants who were not working. It was found that a stronger SOC prior to rehabilitation increased the odds for long-term work participation, as well as number of days working without social security benefits over the 3-year period. This effect was strongest among participants with musculoskeletal disorders (MSD). It was also found that the mental component summary of the SF-36 mediated some of the effect of SOC on long-term work participation.

Conclusion and implications: Self-reported level of health and functioning seem to influence the frequency of PHC use following rehabilitation. However, improvements in health and functioning from baseline were observed in all levels of PHC use. Further, change in functioning was found to be influenced by SOC (measured before rehabilitation). SOC was also found to impact long-term work participation, especially in participants with MSD. These findings may indicate that rehabilitation trajectories should be tailored to the individual and that personal characteristics such as the ability to cope are important aspects to address in rehabilitation. Integrating interventions to enhance both SOC and functioning may improve the outcome of rehabilitation.