Fremstilling av åndsverk til trening av generativ kunstig intelligens - Ivaretar lovgivningen balansen mellom rettighetshavers og allmenhetens interesser?

Abstract

Oppgaven handler om bruk av åndsverk til trening av generativ kunstig intelligens. Spørsmålet er om den eksisterende lovgivningen (åvl. § 4 og digitalmarkedsdirektivet artikkel 4) er egnet til å tilrettelegge for denne utviklingen, samtidig som den ivaretar rettighetshavernes interesser på en god måte. Generativ kunstig intelligens er en ny type teknologi som er i stand til å generere innhold, og som blant annet utvikles gjennom analyse av data. I mange tilfeller vil dataene være utledet fra kopier av opphavsrettslig beskyttet materiale. Kopiering av åndsverk er underlagt den opphavsrettslige eneretten til rettighetshaver, og opphavsretten er dermed egnet til å begrense bruk og utvikling av teknologien. På rettighetshavernes side medfører teknologien store utfordringer. Etterhvert som generative KI-systemer blir bedre på å generere innhold, er mange skapere bekymret for at den vil kunne erstatte dem i deres virksomhet. I oppgaven redegjør jeg for hvordan balansen bør treffes mellom de motstridende interessene, før jeg gjør en nærmere drøftelse av den relevante lovgivningen som regulerer spørsmålet. Den relevante lovgivningen er åndsverkloven § 4, digitalmarkedsdirektivet artikkel 4 og KI-forordningen artikkel 53(1)(c) og (d). Analysen viser at praktiske problemer kommer i veien for at lovgivningen skaper et balansert forhold mellom rettighetshaver og bruker i dette tilfellet.