Barn som pårørende. Kvalitetssikring av rutiner for oppfølging av barn som pårørende i en psykiatrisk klinikk - en journalgjennomgang ved Helse Fonna HF

Abstract

Bakgrunn: En av de hyppigste årsakene til at barn er i kontakt med barnevernet er foreldrenes psykiske sykdom. Forskning viser en sterk sammenheng mellom alvorlighetsgraden av foreldrenes psykiske sykdom og barnets egen helse og utvikling. Stortinget vedtok i 2009 endringer i Lov om helsepersonell og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre identifisering og ivaretakelse av mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusavhengighet og alvorlig somatisk sykdom eller skader. Implementering av lovkravene er imidlertid vist å være utfordrende.

Formål: Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvordan lovendringen fra 2009 kommer til uttrykk i en psykiatrisk behandlingsinstitusjon. Målet å bidra med grunnlagsdata for kvalitetsarbeidet i det aktuelle helseforetaket. Følgende problemstillinger er utarbeidet: Er barnet identifisert og kartleggingssamtalen dokumentet i henhold til vedtatte rutiner? Hvilket helsepersonell utfører kartleggingen? Fremkommer helsepersonellets vurdering av barnets situasjon og er pasientens samtykke til videre oppfølging av barnet dokumentert?

Metode: Prosjektet er en retrospektiv journalgjennomgang. Datagrunnlaget består av relevante journaldata fra 750 pasienter i alderen 20-60 år, innlagt for spesialisert behandling ved Klinikk for psykisk helsevern i Helse Fonna HF årene 2010, 2012 og 2014.

Resultater: I utvalget er foreldrestatus dokumentert i 47 % av pasientenes journaler. Av disse er 24 % registrert med barn og 23 % uten. I 2012 var det gjennomført kartleggingssamtaler med 19 % av pasienter identifisert med barn, mens dette var økt til 38 % i 2014. Et gjennomgående funn er mangler ved utfylling av kartleggingsskjemaet. Blant de 159 kartleggingsskjemaene som inngår i utvalget er det registrert behov for melding til barnevernet i kun 4 %. Barnevernet var imidlertid dokumentert å være involvert i 38 %.

Oppsummering: Den lave dokumentasjonsgraden gjenspeiler de utfordringer helsepersonell og pasient opplever når barnets situasjon blir samtaletema. Fremtidig kvalitetssikringsarbeid bør derfor legge til rette for økt faglig støtte ved gjennomføring av kartleggingssamtalen og forenkle dokumentasjonsrutinene.