Tapere i utdanningssystemet? En kvalitativ analyse av en alternativ skole i Norge

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker alternative skoler i Norge, med særlig fokus på hvordan slike skoler påvirker elevers sosiale inkludering og plass i utdanningssystemet. Problemstillingen som utforskes er: «Hva er en alternativ skole, og er de som har behov for alternativ opplæring tapere?» Studien benytter et casestudie av en alternativ skole i Bergen kommune, som representerer en av få gjenværende skoler av denne typen i regionen. Gjennom kvalitative intervjuer med ansatte, tidligere ansatte og foresatte, søker oppgaven å avdekke hvordan ulike aktører opplever og definerer alternative skoler, samt hvilke muligheter og begrensninger slike skoler har. Et sentralt tema i oppgaven er «taper-narrativet», et begrep som ofte knyttes til elever som ikke mestrer det ordinære skolesystemet. Begrepet undersøkes i lys av både elevenes egne opplevelser og samfunnets syn på dem. Studien drøfter om elever på alternative skoler defineres som «tapere» på grunn av stigmatisering og ekskludering, eller om de selv internaliserer denne identiteten gjennom sosial interaksjon. Ved hjelp av Pierre Bourdieus begreper om kapital og habitus, Erving Goffmans teori om sosial interaksjon og stigma , George Herbert Meads teori om selvet, og Arlie Hochschilds konsept om emosjonelt arbeid, belyses hvordan taper-narrativet påvirker elevenes identitet og tilhørighet i skolesystemet. Funnene viser at alternative skoler gir elever med omfattende utfordringer en mulighet til å oppleve mestring, trygghet og tilhørighet i et mer fleksibelt læringsmiljø. Den alternative skolen utfordrer de strukturelle rammene i det ordinære skolesystemet gjennom vektlegging på individuell tilrettelegging og fokus på å møte elevene med sine behov. Disse skolene søker ikke bare å tilpasse seg elevenes behov, men også å redefinere hvordan samfunnet ser på elever som faller utenfor. I møte med taper-narrativet forsøker skolen å gi elevene en ny opplevelse av verdighet og mestring, samtidig som de skaper en læringskontekst hvor stigmaet ved å være annerledes reduseres. Studien viser også at skolens ansatte spiller en nøkkelrolle gjennom sitt emosjonelle arbeid, som bidrar til å bygge positive relasjoner og støtte elevenes utvikling.