Mønster i skrift - En tverrfaglig analyse av utvalgte norske diplomer fra 1300 til 1500

Abstract

Denne masteroppgaven med tittelen Mønster i skrift - En tverrfaglig analyse av utvalgte norske diplomer fra 1300 til 1500 av Tonje H. Waldersnes undersøker et korpus på 20 norrøne diplomer fra perioden 1300-1500, med søkelys på deres skrift. Forskningsspørsmålene som oppgaven undersøker er 1) Er det et mønster i grafembruk i utvalgte vestnorske diplomskrifter mellom 1300 og 1500? Valg av fremgangsmåte og metode har også gjort det mulig å utforske andre forskningsspørsmål som 2) Hvor står den norske skriften i historisk kontekst? 3) Kan europeisk nomenklatur brukes i paleografisk undersøkelse av diplomer produsert i Norge? og 4) Hvilke fordeler har en tverrdisiplinær tilnærming for norrøn filologi?

Mønsteret i skriftutvikling har vært kartlagt gjennom en kvantitativ paleografisk analyse av korpus, basert på utvalgte grafem. Ved å bruke nomenklatur for gotisk skrift som presentert av Lieftinck, Derolez og Gumbert, viser denne oppgaven hvordan en interdisiplinær tilnærming kan ha flere fordeler for studiet av norrøn filologi. To kvalitative case-studier, en fra 1300-tallet og en fra 1400-tallet, illustrerer og gir eksempel på det komplekse forholdet mellom en generell utvikling av skrift, typologi, og individuelle trekk. Case-studiene representerer også to forskjellige scenarier for skrivermiljø: Case-studie 1 undersøker dokumenter knyttet til en navngitt og velkjent skriver i den sekulære administrasjonen. Case-studie 2, på den andre siden, undersøker det som mest sannsynlig er kvinnelige skrivere i det birgittinske konventet Munkeliv. I analysen av utvalgte grafem fra det komplette korpus er det spesielt et trekk som skiller seg ut som en nyttig indikator for datering av skrift, nemlig overgangen fra to-etasjes til én-etasjes ‘a’. I korpuset fra Vest-Norge skjer denne overgangen rundt 1400.

This Master's thesis titled Patterns in Writing - An Interdiciplinary Analysis of Selected Norwegian Charters from 1300 to 1500 by Tonje H. Waldersnes investigates a corpus of 20 documents in Old Norse from the period 1300-1500 with respect to their script. The research questions asked in this thesis are 1) Is there a pattern in the use of graphemes in selected West Norwegian charter scripts from between 1300 og 1500? By using an interdisiplinary approach on a quantitative study further questions has been answered: 2) Where does the Norwegian scipt stand in a historical context? 3) Can a European Nomenclature be used in a paleographic analysis of charters produced in Norway? And lastly 4) What can be gained for the field of Old Norse Philology by using an interdisiplinary approach?

The patterns of scribal development have been traced through a quantitative palaeographical analysis of the corpus based on selected graphemes. Using Nomenclature for Gothich Script as presented by Lieftinck, Derolez and Gumbert, this thesis shows how an interdisiplinarry approach can benefit the field of Old Norse studies. Two case studies, one from the 14th and one from the 15th century, has been the basis for a qualitative study where they illustrate and exemplify the complex relationship between the general development of script, typology, and individual traits. The case studies also represent two different scenarios for scribal activity: Case study 1 investigates documents by a scribe who is named and well known as a scribe in the secular administration. Case study 2, on the other hand, investigates what are probably female scribes in the Brigittine convent of Munkeliv. In the analysis of selected graphemes in the overall corpus one particular trait stands out as a useful indicator for the dating of script, namely the transition from a two-compartment to single-compartment ‘a’. In the corpus from Western Norway, this transition takes place around 1400.