Tracing the Image : The Absence/Presence of the Holy Shroud in Sixteenth-Century Bologna.

Abstract

På sporet av bildet: Fraværet/nærværet av Det Hellige Likkledet (Likkledet i Torino) i 1500-tallets Bologna. I kunsthistoriefaget blir renessansen ofte ansett som en grunnleggende hjørnestein i etableringen av det moderne kunst-begrep. På sporet av bildet ser nærmere på kompleksitetene rundt endringen av bilde-begrepet i en omskiftende tid, og stiller det kritiske spørsmålet: Hva var et bilde på slutten av 1500-tallet? I utforskingen av dette spørsmålet fokuserer avhandlingen på den innflytelsesrike skikkelsen Gabriele Paleotti (1536-1597), kardinal og biskop av Bologna, som strevde med å få oversikt over bildets skiftende rolle og betydning i kjølvannet av reformasjonen og Trientkonsilet (1545-1563). Gjennom studier av primærkilder knyttet til Paleotti – inkludert gjenstander og upubliserte korrespondanse fra sent 1500-tall – kaster På sporet av bildet lys over forhandlingene og diskursene knyttet til bilder i den post-katolske reformasjonen. En ledestjerne i avhandlingen er Det Hellige Likkledet i Torino, et viktig, andakts og bilde-relikvie som fant veien til Bologna i 1578 I form av trykk. Avhandlingen viser hvordan dette bilde-relikviet ble et viktig diskusjonstema i Bologna og påvirket Paleottis påfølgende diskusjoner om bilder I hans verk Discorso intorno alle imagini sacre et profane (1582). Ved bruk av diskursanalyse, undersøker denne avhandlingen språket og retorikken rundt bilder, og avdekker de grunnleggende motsetningene og kompleksitetene i disse diskusjonene. Avhandlingen ser nærmere på forhandlingen av bilde-begrepet innen sosiale nettverk, og viser hvordan bildet selv spilte en rolle i denne forhandlingsprosessen. Avhandlingen utfordrer noen sentrale dikotomier i dagens syn på tidlig moderne kunsthistorie. Her settes det spørsmålstegn ved maleriets og skulpturens dominans over trykket (særlig avtrykket), originalens overlegenhet over kopien, samt ideen om at et «sant» bilde må stemme nøyaktig overens med den visuelle fremtreden. Avhandlingen undersøker også oppfatningen av det å betrakte bilder som en løsrevet, isolert opplevelse snarere enn en sanselig interaksjon. Avhandlingen kritiserer den forestillingen om at bildeframstilling allerede på denne tiden var en sekularisert, liberal kunst. Avslutningsvis undersøker avhandlingen hvordan endringer i humanismen, historiografien og naturvitenskapen endret bildenes rolle som sannhetsformidlere i en tid preget av usikkerhet. Med denne mangefasetterte undersøkelsen søker avhandlingen å utdype vår forståelse av kompleksiteten rundt bildebegrepet, et begrep som ofte tas for gitt.

Tracing the Image: The absence / presence of the Holy Shroud in sixteenth-century Bologna. In the discipline of art history, the Renaissance period is often regarded as a foundational cornerstone, shaping contemporary perceptions of art. Tracing the Image delves into the complexities surrounding the concept of the image during this transformative time, positing the crucial question: what was an image at the close of the sixteenth century? To explore this question, this study focuses on the influential figure of Gabriele Paleotti (1536-1597), Cardinal and Bishop of Bologna, who grappled with the evolving significance of images in the wake of the reformations and the Council of Trent (1545-1563). Through an examination of primary sources related to Paleotti – including visual artifacts and unpublished correspondence from the late 1500s – this study sheds light on the negotiations and discourses surrounding images in post-Catholic reform. Guiding the study is the Holy Shroud of Turin, a prominent devotional object known as an image-relic, which found its way to Bologna in 1578 through a print. The study demonstrates how this image-relic emerged as a central topic of discussion in Bologna and influenced Paleotti’s discussions about images in his subsequent publication the Discorso intorno alle imagini sacre et profane (1582). By employing discourse analysis, Tracing the Image closely examines the language and rhetoric surrounding images, revealing the inherent contradictions and complexities within these discussions. It highlights how concepts of image were negotiated within social networks and shows the active role that the image itself played in this negotiation process. This study challenges some of key dichotomies which have shaped early modern art history, questioning the dominance of painting and sculpture over prints (especially the imprint), the superiority of originals over copies, and the idea that a 'true' image must accurately match visual appearance. It also reexamines the perception of viewing images as a detached experience rather than an affective, tactile interaction. Lastly, it critiques the notion that image-making was already a secularised liberal art at this time. Additionally, the thesis explores how shifts in humanism, historiography and natural sciences reshaped the role of images in establishing truth during a time of uncertainty. Ultimately, this multifaceted investigation seeks to deepen our understanding of the complexities surrounding the concept of image, a concept which is all too often taken for granted.