Predicting Misinformation Susceptibility: A Comparative Study of Basic Personality Traits and Basic Beliefs About the World

Abstract

Formål: Denne studien undersøker sammenhengen mellom holdninger, personlighetstrekk og tilbøyelighet til ulike typer feilinformasjon: bullshit, fake news, konspirasjonsteorier og pseudovitenskap. Vår hovedhypotese var at holdninger har større innflytelse på ens mottakelighet for feilinformasjon enn personlighetstrekk.

Metode: Spørreindersøkelsen vi utviklet målte Big Five personlighetstrekk og holdninger rundt agens, tro på vitenskap, en rettferdig verden, farlig verden, kynisisme, subjektivisme og paranormalitet. I tillegg målte vi demografiske faktorer og testet mottakelighet for feilinformasjon. Spørreundersøkelsen ble distribuert over nett til et norsk utvalg. Dataen ble analysert med korrelasjonsanalyser og hierarkiske regresjonsanalyser.

Resultater: Vi støtte for hypotesen om en høyere prediktiv verdi for holdninger enn personlighetstrekk når det gjelder mottakelighet for bestemte typer feilinformasjon. Forholdet mellom personlighetstrekk og mottakelighet for feilinformasjon var i hovedsak ikke-signifikant. Spesifikt fant vi støtte for hypotesene våre om korrelasjoner mellom mindre vitenskapstro og konspirasjonstro, overnaturlig tro og tro på pseudovitenskap, subjektivisme og mottakelighet for bullshit, og holdninger om en farlig verden og konspirasjonstro.

Konklusjon: Holdninger viste en sterk innvirkning, mens personlighetstrekk syntes å være nesten helt urelatert til mottakelighet for feilinformasjon. Variablene med sterkest innvirkning var holdninger om en farlig verden, paranormalitet, og tro på vitenskap. Videre forskning bør fokusere på longitudinelle og kausale sammenhenger, samt undersøke mulige ukjente variabler.

Objective: This study investigates association between beliefs and personality traits withsusceptibility to misinformation, specifically bullshit, fake news, conspiracy theories, and pseudoscience. We hypothesised that beliefs would have a stronger influence than traits on misinformation susceptibility.

Method: Our questionnaire measured Big Five personality traits and beliefs related to agency, trust in science, just world, dangerous world, cynicism, subjectivism, and supernaturality. We also measured demographic factors and susceptibility to types of misinformation. The survey was distributed online to Norwegian participants. The data was analysed using correlation analyses and hierarchical regression analyses.

Results: Results were in accordance with our main hypothesis of beliefs having a higher predictive power for misinformation susceptibility than personality traits. The associations with personality traits were generally non-significant. Specifically, we found support for our hypotheses of significant associations between less trust in science and conspiracy ideation, supernaturality and pseudoscience endorsement, subjectivism and bullshit receptivity, and dangerous world belief and conspiracy ideation.

Conclusion: Beliefs showed a strong influence, while traits were shown to be almost unrelated misinformation susceptibility. We found that the most influential beliefs were dangerous world, supernaturality, and trust in science. Further research should focus on longitudinal and causal relationships between the predictors, and possible unknown predictors.