Mountains of Modernity : Romantic Pursuits of Happiness in the Anthropocene

Abstract

Denne doktorgradsavhandlingen undersøker det skiftende forholdet mellom modernitet og fjellandskap i Vesten, med fokus på hvordan romantiske forestillinger om lykke og det gode liv uttrykkes gjennom et mangfold av friluftsaktiviteter, kulturelle verdier, økologisk etikk og samfunnspolitiske dynamikker. Gjennom multisituert feltarbeid i Svalbard, Sør-Patagonia og Norge analyseres den globale ekspansjonen av statlige og markedsdrevne prosesser inn i naturområder, inkludert villmarkslandskap. Studien viser hvordan forbrukerkultur og forbudspolitikk omformer forholdet mellom forskningsdeltakerene og fjellandskapene i samtiden. Ved å engasjere ulike friluftsfellesskap—fra turgåere til fjellguider og alpinister—fremhever studien hvordan overgangen til kommersialiserte og byråkratiserte naturopplevelser utfordrer eksistensielle, spirituelle og kulturelle verdier.

Sentralt for argumentet som bygges er skildringen av friluftsaktiviteter som i økende grad rammes inn av nyliberale og markedsdrevne krefter, som omgjør landskapene til rekreasjonsområder markedsført mot velstående turister på måter som utfordrer demokratisk, offentlig tilgang til naturområder. Parallelt med denne utviklingen fremmes statlige miljøverninitiativer, som ofte oppleves som restriktive og fremmedgjørende av innbyggerne som blir rammet. Sammen produserer disse dynamikkene en omstridt territoriell omorganisering som kan forsterke sosiale ulikheter, begrenser tilgang til fjellet, og bidrar til fremveksten av nye og ekskluderende urbane former, samtidig som mulighetene for et mangetydig forhold til landskapet, også som et sted for eksistensielle opplevelser, reduseres. Avhandlingen viser hvordan lokale aktører navigerer søken etter eventyr og tilhørighet i det Antropocene, og med dette demonstrerer både motstand og tilpasning i disse skiftende landskapene.

Analytisk forsøker forskningen å bygge bro mellom poststrukturalistiske perspektiver som fokuserer på makt og ulikhet, og posthumanistiske debatter som belyser de komplekse kosmologiene som friluftsutøvere opererer innenfor. Ved å betrakte norske dypøkologer som "innfødte" i friluftsfeltet, eksperimenterer avhandlingen med ulike forståelser av hva det vil si å ta forskningsdeltakernes perspektiver på alvor. Den setter dypøkologi i dialog med Antropocen-tilnærminger i antropologien, samt kritiske perspektiver på klasse og globalisering, i et forsøk på å utvikle en miljøetikk og en teori om politisk lykke for det 21. århundre. Det etiske rammeverket som foreslås, bygger på en relasjonell ontologi som inkorporerer de spirituelle og eksistensielle dimensjonene ved det moderne sitt møte med landskap. Gjennom å trekke på tenkere som Baruch Spinoza, Friedrich Nietzsche, Arne Næss, Hartmut Rosa og Bruno Latour, argumenterer avhandlingen for at samtidens friluftssubjektiviteter kroppsliggjør en "mørkegrønn" kosmologi, der naturen oppfattes som hellig—til tross for økende kommersialisering.

En tilbakevending til et verdenssyn som ser verden som et integrert system som også er levende, reflekterer en pågående “gjenfortryllelse” i Vesten—både i vitenskap og politikk. Ved å fremme en miljøetikk som respekterer pluralistiske kosmologier og anerkjenner fjellets mangetydighet, også i Vesten, bidrar denne avhandlingen til debatter som utfordrer skillet mellom Vesten og resten. Dette beriker antropologiske diskusjoner om global kapitalisme, økologisk vern og det gode liv i Antropocen. Studien søker å bidra med en tilnærming som forener søken etter det gode liv i naturen og økologisk bærekraft på måter som er sosialt rettferdige og tar hensyn til mangfoldet av kulturelle verdier som finnes i fjellsport og friluftsliv.

This PhD thesis examines the evolving relationship between modernity and the mountains in the West, focusing on romantic pursuits of happiness and the good life are articulated through a multiplicity of outdoor practices, cultural values, ecological ethics, and socio-political dynamics. Through multi-sited ethnography in Svalbard, Southern Patagonia, and Norway, it analyses the global expansion of state and market dynamics to natural areas, including wilderness landscapes, and how the dynamics of consumption and prohibition are transforming the relationships between the subjects of this research and the mountain landscapes of the Anthropocene. Engaging diverse outdoor communities, from trekking enthusiasts to mountain guides and alpinists, the study highlights how the ongoing shift toward commercialized and bureaucratized engagements with nature might lead to challenge existential, spiritual, and culturally valued ways of life.

Key findings emphasize that outdoor practices are increasingly framed by neoliberal and market-driven forces, turning landscapes into recreational spaces marketed to affluent tourists, thereby excluding local and less affluent groups. This trend is paralleled by state-driven environmental protection initiatives, which are often perceived by local actors as restrictive and alienating. Together, these forces create a contested “territorial reordering” that reinforces social inequalities, limits access, and contributes to the emergence of new urban forms, while reshaping the mountains as sites for consumption. The thesis shows how, despite these dynamics, local actors creatively navigate the tensions between adventure and belonging, demonstrating both resistance to and adaptation within these shifting landscapes.

Analytically, the research is an attempt to bridge post-structural, critical perspectives that focus on power, with posthumanist debates that emphasize the complex cosmologies that outdoor subjects navigate. Engaging the Norwegian deep ecologists as ‘natives’ of the outdoor field, the thesis experiments with different approaches to what taking one’s research participants seriously might entail. It places deep ecology in dialogue with the Anthropocene approaches in anthropology, as well as critical perspectives on class and globalization in an attempt to develop an environmental ethics and theory of political happiness for the 21st century. The ethical framework that is proposed builds on a relational ontology that incorporates spiritual and existential dimensions of modern engagements with the landscape. It builds on the work of thinkers like Baruch Spinoza, Friedrich Nietzsche, Arne Næss, Hartmut Rosa, and Bruno Latour, and argues that contemporary outdoor subjectivities embody a “dark green” cosmology, wherein nature is perceived as sacred despite its increasing commodification.

The return to a worldview or cosmology that percieves the world as an integrated system that is also alive, reflects an ongoing process of re-enchantment across the West—in the sciences as well as in politics. By advancing an environmental ethics that respects pluralistic cosmologies and acknowledges the multivocality of the mountains, also in the West, this thesis contributes to debates that challenge the divisions between the West and the rest, enriching anthropological debates on global capitalism, ecological preservation, and the good life in the Anthropocene. The study ultimately calls for approaches that reconcile human fulfillment with ecological integrity in ways that are socially inclusive and sensitive to diverse cultural values.