Testing the health belief model in assessing oral hygiene behavior among 18-year-olds in two regions in Hordaland, Norway

Abstract

Bakgrunn: Tannkaries er blant de mest utbredte sykdommene i munnhulen og er forårsaket av mange faktorer slik som kostvaner og munnhygiene. Ungdom er i en periode med foreldeløsrivelse og uavhengighet, og derfor en viktig gruppe å sikre gunstige munnhelseoppfatninger og munnhelseatferd. Ved å undersøke ungdommers oppfatninger om munnhulehelse kan vi kanskje erverve mer kunnskap om deres munnhelseatferd. Formål: Målet med denne studien er å vurdere kognitive og atferdsmessige faktorer knyttet til praktiseringen av munnhygiene (tannbørsting og tanntrådbruk) i en befolkning av 18-åringer fra to regioner i Vest-Norge (Hordaland). Metodologi: Spørreskjema og rammeverket til Helseoppfatningsmodellen ble brukt for å innhente informasjon om deltagernes sosiodemografi, holdninger til munnhelse, og oppfatninger av dental caries og munnhygiene atferd. Hierarkisk logistisk regresjonsmodeller ble laget for både tannbørsting og tanntrådbruk for å avgjøre nytteverdien av Helseoppfatningsmodellen og dens sentrale elementer til å bestemme praktisering av munnhygiene. Resultat: Totalt 416 deltagere fullførte spørreskjemaet. I forhold til de nasjonale anbefalingene i Norge rapporterte rundt to tredjedeler (67%) av utvalget at de børstet tennene to ganger om dagen, mens kun en liten andel (14%) rapporterte tanntrådbruk minst en gang om dagen. Fem variabler påvirket sannsynlighet for følge de nasjonale rådene for tannbørsting: kjønn, tannlegebesøk de siste fem årene, holdning til munnhelse, opplevesen av barrierer for tannbørsting, og opplevelsen av alvorligheten av tannkaries. Fire variabler påvirket sannsynligheten for anbefalt tanntrådbruk: kjønn, opplevelsen av alvorligheten av tannkaries, opplevelsen av fordeler av tanntrådbruk, og opplevelsen av barrierer for tanntrådbruk. Konklusjon: Resultatene indikerer at de sentrale komponentene i Helseoppfatningsmodellen hadde variende predikeringsevne for munnhygieneatferd. Opplevelsen av trussel var insignifikant, mens opplevelsen av fordeler bestemte kun tanntrådbruk. Opplevelsen av barrierer og opplevelsen av alvorlighet bestemte både tannbørsting og tanntrådbruk, noe som kan tyde at disse opplevelsene kan være viktige faktorer for munnhelseatferd.