«Alle vet at Norge er best»: Kampen mot prekære og utnyttende arbeidsforhold i det norske arbeidslivet og velferdssamfunnet

Abstract

En norsk arbeidslivsmodell og omfattende velferdsordninger er med på å sikre et trygt arbeidsliv og støtte for mennesker som faller utenfor arbeidslivet. Likevel peker forskere på økende forekomst av prekære arbeidsforhold, og på at migranter er overrepresentert i slike jobber. Artikkelen bygger på feltarbeid blant migrantarbeidere i Norge, fortrinnsvis fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa, samt på intervjuer og samtaler med representanter fra fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner. Til tross for medlemskap i et felleseuropeisk fritt marked, erfarer migrantene differensiert inkludering i norsk arbeidsliv og velferdssamfunn. Flere migranter opplever ulike former for utnyttelse – i offentlig diskurs kalt «arbeidslivskriminalitet». Artikkelen viser at under et velferdsregime hvor lønnet arbeid premieres og tjenester er opptjeningsrelatert, hindrer prekære arbeidskontrakter migranters tilgang til velferdstjenester, mens mangel på velferdstjenester gjør det vanskelig å bryte med utnyttende arbeidsforhold. Velferdstaten bidrar dermed til prekariseringen. Når velferdsstaten svikter, blir sivilsamfunnsorganisasjoner alternative sikkerhetsnett. Uformell sektor og plattformarbeid blir utvei for noen. Arbeidstakere som betaler skatt og fyller behovet for arbeidskraft, blir stående uten sosialt sikkerhetsnett og blir avhengige av humanitær bistand og selvorganiserte ressurser. Statens kamp mot såkalt «arbeidslivskriminalitet» rettes mot «useriøse» og «kriminelle» aktører, og tiltakene begrenses til arbeidsmarkedet. De sammensatte formene for prekaritet migranter opplever i og utenfor arbeidslivet blir oversett.