Clinical dementia research in Norway: Use of research networks and communication in public funding processes

Abstract

MÅL: Denne studien har til hensikt å beskrive demensforskernes syn på forskningssamarbeid, nettverksbygging og kommunikasjon med politikere og offentlige beslutningstakere i offentlig forskningsfinansiering. METODER: Samarbeid mellom norske demensforskere ble studert gjennom semistrukturerte intervjuer, og dataanalyse med inspirasjon fra Grounded Theory. Forskernes kommunikasjon ble studert med en anonym, nettbasert spørreundersøkelse med demensforskere i Europa, Latin-Amerika og USA. Dataene ble analysert med krysstabellanalyse, to-gruppesammenligningsanalyser og logistisk regresjon. En teoretisk analyse og dokumentgjennomgang ble brukt for å studere potensialene ved å introdusere dialog mellom forskere og offentlige tjenestemenn i offentlig forskningsfinansiering. RESULTATER: Ledende norske demensforskere samarbeider og kommuniserer effektiv i uformelle praksisfellesskap. Forskerne er nølende til å delta i nye forskernettverk og vurderer legitimiteten til enhver ny nettverksdeltakelse. 91 respondenter (23,2% svarprosent) fullførte den internasjonale undersøkelsen om forskeres kommunikasjon. De statistisk signifikante variablene som bestemte respondentenes kontakt med offentlige tjenestemenn var forskningserfaring, vitenskapelig artikkelproduksjon og forskernes H-indeks. DISKUSJON: Kommunikasjon og samarbeid med mellom demensforskere, politikere og beslutningstakere i offentlig forskningsfinansiering er begrenset. Det er et kommunikasjonsgap på grunn av manglende strukturert implementering av dialog mellom involverte personer. Det er forskerne med mer erfaring og høy H-index som kommuniserer med politikere og offentlige tjenestemenn. En revidert offentlig forskningsfinansieringsstrategi kan bidra til mer diversifisert forskningsfinansiering, til eksisterende og nye forskningsideer og mellom erfarne og yngre forskere. En introduksjon av strukturert ansikt-til-ansikt-dialog mellom forskere, politikere og offentlige tjenestemenn kan være en effektiv metode for å dele kompetanse, kunnskap og målsettinger. Dette kan bidra til mer forskningssamarbeid, bedre samfunnsmessige forskningsresultater og høyere interesse for forskning i samfunnet.

AIM: This study aims to describe dementia researchers' perspectives and views of collaboration, networking and communication with policymakers, public decision-makers in a public research funding context, METHODS: Collaboration between Norwegian dementia researchers were studied by the use of semi-structured interviews, and the data was analyzed with inspiration from Grounded Theory. Researchers’ communications were studied with data from an anonymous, online survey with clinical dementia researchers in Europe, Latin-America and the US. Crosstab analysis, two group comparison analyses and a logistic regression model were used on the survey data. A theoretical analysis and document review were used to explore the potential of introducing dialogue between researchers and public officials. RESULTS: Leading Norwegian dementia researchers are successfully collaborating and communicating in informal communities of practice. The researchers are hesitant participating in new collaborations and strictly review the legitimacy of any new participation. 91 respondents (23.2% response rate) completed the international survey on researchers' communication, and the statistically significant variables determining respondents' contact with public officials were research experience, scientific article production and researchers H-index. DISCUSSION: Communication and collaboration with policymakers, public research funders and the public in general is limited. This study suggests that there is a communication gap in public research funding processes, due to lack of structured implementation of dialogue between the persons involved. The researchers communicating with public officials are the more experienced and higher ranked researchers. A revised public research funding strategy can ensure a diversified public funding allocation to existing and novel research ideas from both experienced researchers and younger research talents. An introduction of structured face-to-face dialogue with public officials can be an effective of method for sharing research perceptions and objectives, and this can contribute to more research collaboration, improve societal research achievements and stakeholder commitments.