"Men Odda e' jo da naturle' sentere' fý oss, dao" Ei sosiolingvistisk gransking av variasjon og endring i dialekta i Ullensvang herad.

Abstract

Denne oppgåva er ei kvantitativ sosiolingvistisk gransking av dialekta i Ullensvang herad. Oppgåva inngår i prosjektet Dialektendringsprosessar ved Universitetet i Bergen. Den har hatt som hovudmål å kartleggja endringar frå dei siste generasjonane, drøfta kvifor endringane har funne stad, undersøkja kva for språkleg variasjon som finst i dialekta og å forstå endringane i eit større perspektiv saman med andre språkendringar på Vestlandet for å læra om drivkreftene som ligg attom. I oppgåva har eg samanlikna dialektintervju frå 1960- og 70-talet som vart gjorde av Olav O. Børve, Arne J. Gjermundsen og Botolv Helleland, med mine eigne intervju frå 2013 og 2014. Oppgåva har dermed blitt ei gransking i verkeleg tid. Informantane har fordelt seg med fødselsår frå 1872 til 1998; dette svarer til fem årsklassar. Vidare har eg valt ut tolv språklege variablar i dialekta som eg har undersøkt etter årsklasse, kjønn og geografisk, etter fjordside. Dei største språklege endringane eg fann, var naturleg nok årsklasseendringar. Dei funna som eg syntest var mest overraskande, var at fleire variablar allereie var i sluttfasen av endringsprosessen hjå informantar med fødselsår 1919-1949, medan andre variablar, som forventa, hadde den største endringsprosenten i den yngste årsklassen. Eg fann noko språkleg variasjon mellom austsida og vestsida av fjorden, men skilnadene var ikkje eintydige. Det tydelege mønsteret var at dei same endringsprosessane var i gang på begge sidene av fjorden. Det var få språklege skilnader å finna mellom kjønna. Mange av variablane som er i frammarsj er nivellerte former som kan forklarast ved hjelp av grammatisk forenkling. I eit kontaktperspektiv er det likevel sentrumsmålet i Odda, i ein større sørvestlandsk språkregion, som kjem ut som den mest sannsynlege kjeldedialekta som verkar og har verka som ei språkleg påverknadskraft på Ullensvang. Ullensvang føyer seg dermed inn i mønsteret av mindre stader på Vestlandet som konvergerer mot dialekta i regionssenteret.

This thesis is a quantitative sociolinguistic analysis of the dialect in Ullensvang municipality in Hordaland, Norway. The thesis is a part of the project called Processes of dialect change at the University of Bergen. Its main objectives has been to map dialect changes in Ullensvang during the last generations, to discuss why the changes have taken place, to survey what kind of linguistic variation exists in the dialect and to understand the changes in a larger perspective together with other linguistic changes from Western Norway, seeking to learn about their underlying driving forces. In the thesis, I have been comparing dialect interviews from the 1960's and 70's which were conducted by Olav O. Børve, Arne J. Gjermundsen and Botolv Helleland, with my own interviews from 2013 and 2014, thus becoming an analysis in real time. The 44 informant's birth years have been between 1872 and 1998, which amounts to five different year classes. Furthermore, I have elected twelve linguistic variables in the dialect which I have analysed after year class, gender and geographically, by fjord sides. The greatest linguistic changes that were found, were naturally changes between year classes. The findings which I found most surprising, however, was that several variables were already in the end phase of the change process in the language of informants born 1919-1949, while other variables, as expected, had their greatest percent of change in the youngest year class. I found some linguistic variation between the eastern and western side of the fjord, but the differences are ambiguous. However, the clear pattern is that the same processes of change are happening on both sides of the fjord. There were few linguistic differences to find between the genders. Many of the progressing variables are in fact levelled features which can be explained by grammatic simplification. In a contact perspective, it is still the central dialect in the neighbouring municipality, Odda, inside a greater southwestern language region, which emerges as the most likely source dialect which is working and has worked as a linguistic force upon Ullensvang. Ullensvang is thereby fitting into the pattern of smaller places in Western Norway converging towards the dialect in the regional centre.