Digitalisert norskundervisning - med sosiokulturelt læringssyn og digitale verktøy som "identitetsfyrtårn"

Abstract

Tema for denne masteravhandlinga er norskundervisninga ved ein vidaregåande skule som har teknologi og innovativ bruk av digitale verktøy som grunnsteinar i sin pedagogikk. Føremålet med undersøkinga er å presentere og analysere fem ulike lærarar sine røynsler frå ei digitalisert norskundervisning. For å kunne danne meg eit mest mogleg heilskapleg bilete av lærarane sitt arbeid i norskklasserommet, vil eg vise kva institusjonelle rammer skulen legg til grunn for norskundervisninga, korleis norsklærarane karakteriserer si eiga undervisning i faget med omfattande bruk av digitale verktøy, og til sist korleis skriveopplæringa i norsk vert prega av teknologiske hjelperåder. Det metodiske utgangspunktet for denne studien er kvalitativt, og dei avgrensande rammene for prosjektet gjer det rimeleg å kalle undersøkinga ein kasusstudie. Datamaterialet byggjer på fyldige lærarintervju gjennomførte i lokala til den aktuelle skulen. I tillegg har eg gjennomgått og brukt skulen sin utviklingsplan som utfyllande data. Funna mine viser ein viss diskrepans mellom dei pedagogiske og metodiske måla til skulen og den norskfaglege praksisen til lærarane. Norsklærarane viser noko atterhald i bruken av digitale verktøy, og dei ser ut til å stå som vern om det dei kallar det tradisjonelle i norskfaget. Det kjem til syne ei viss spenning mellom tradisjon og nyskaping, mellom fokus på fagleg innhald og vektlegging av literacy i det norskfaglege arbeidet.

The topic of this master thesis is the teaching practice of the Norwegian subject in a highschool where digitalization and innovative use of digital tools are central parts of the school's pedagogical platform. The purpose of this study is to present and analyse the experiences of five different teachers based on their digitalized teaching of the mother language. To make the picture as detailed and wholesome of how the teaching practice in the Norwegian classrooms is carried out, I will focus on the school's own institutional framework; on how the mother language teachers characterize their own teaching practice involving extensive use of digital tools; and finally how the writing education is marked by the use of technological aids. My study is based on qualitative method and on didactical theories. It is therefore reasonable to call my thesis a case study. The data material has been collected by in-depth interviews conducted at the school in question. Additionally, I have studied and used the school's plan of pedagogical development as complementary data. My findings show a slight discrepancy between the educational and methodical goals set by the school's faculty, and how the Norwegian subject is taught in the classroom. The teachers are somewhat reticent in their use of digital tools and they seem to "protect" what they call traditional methods of education in their teaching of the Norwegian subject. A certain tension appears between tradition and innovation, and between academic preferences and literacy in the Norwegian teachers' practice in the classroom.