Engasjerte arbeidarar på ressursorienterte arbeidsplassar: Ei undersøking av jobbressursar som tilfredsstillar behovet for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle og samanhengen med jobbengasjement hos norske arbeidstakarar

Abstract

Bakgrunn: Arbeidsplassen er ein viktig setting for fremjing av helse. Arbeidskvardagen er i stadig forandring, og ein av hovudutfordringane i Norden i dag er auka globalisering, konkurranse og innføring av ny teknologi, noko som utsett arbeidstakarar for høgre krav og stadige omstillingsprosessar. Så mange som 68.6 % av den norske arbeidsdyktige befolkninga er i arbeid, og arbeidskvardagen vil ha ein betydeleg påverknad på Norske arbeidstakarars helse og velvære. Formål: Formålet med denne studien var å undersøke samanhengen mellom jobbressursar, jobbkrav og jobbengasjement hos norske arbeidstakarar, ved bruk av Jobbkrav-Ressursmodellen. Dei tre grunnleggjande psykologiske behova for kompetanse, autonomi og tilhøyrsle har vorte studert i form av jobbressursar og deira samanheng med jobbengasjement. Jobbengasjement er brukt som positivt helsemål, og studien er skrive innanfor positiv psykologisk tradisjon. Materiale og metode: Utvalet bestod av 918 norske arbeidstakarar. Data vart henta ut frå European Social Survey 5 (ESS, 2010b) . Det er gjort korrelasjonsanalysar og hierarkiske regresjonsanalysar for å studera samanhengen mellom jobbkrav, jobbressursar og jobbengasjement. Resultat: Jobbressursar påverka motivasjonsprosessane i JD-R modellen i større grad enn jobbkrav. Jobbressursar som var støttande for dei tre grunnleggjande behova for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle spela ei rolle for motivasjonsprosessane, der jobbressursane som kan skape oppleving av kompetanse hadde best forklaringskraft på jobbengasjement. Konklusjon: Arbeidsplassar som støttar behova for autonomi, kompetanse og tilhøyrsle, og som har tilstrekkelege jobbressursar tilgjengeleg vil kunne skape jobbengasjement hos norske arbeidstakarar. Kompetansebyggjande ressursar ser ut til å spele ei større rolle i forklaringa av jobbengasjement enn autonomi og tilhøyrsle.

Background: The workplace is an important setting for health promotion. The work life is constantly changing and one of the main challenges in the Nordic countries is increased globalization, competition and the introduction of new technology, which expose workers for higher demands and continual restructuring processes. As many as 68.6% of the able Norwegian workforce are in employment and work life have a considerably influence on Norwegian workers health and well-being. Aim: The aim of this study was to investigate the relationship between job resources, job demands and job engagement among Norwegian workers, using the Job Demands-Resources model. The three basic psychological needs for competence, autonomy and relatedness has been studied in terms of job resources and their relationship with job engagement. Job engagement is used as positive health measure and the study is written within the field of positive psychology. Material and method: The sample consisted of 981 Norwegian workers. Data were provided by European Social Survey round 5 (ESS, 2010b). Both correlation and hierarchical regression analyses were performed to study the relationship between work demands, work resources and work engagement. Results: Job resources influenced the motivational processes in JD-R model to a greater extent than the job demands. Work resources that were supportive of the three basic needs of for autonomy, competence and relatedness were important for the motivational processes, where the resources which satisfied the need for competence had the best explanatory power on job engagement. Conclusion: Workplaces that support the needs for autonomy, competence and relatedness and who have sufficient job resources available would create work engagement among Norwegian workers. Competence supportive resources seem to play a bigger role in the explanation of job engagement than autonomy and relatedness.