Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrimen, Saraeng
dc.date.accessioned2015-06-29T11:14:39Z
dc.date.available2015-06-29T11:14:39Z
dc.date.issued2015-06-02
dc.date.submitted2015-06-02eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/10105
dc.description.abstractThe aim of this study has been to investigate motives behind three changes in the Norwegian Immigration Act (Utlendingsloven). The subject in focus has been the rules regarding family migration, and especially the rule about the subsistence requirement. This rule determines that humanitarian refugees (i.e. persons with residence permit on humanitarian grounds) must have assured means of subsistence for his or her family before family reunion is accepted. This rule has had three important changes the last two decades, and it is those three changes that has been the focus of this study. The study is a comparative case study of three law changes. The first case is from 2003, when the Bondevik 2 Government reintroduced the subsistence requirements. The law had previously been removed from the Norwegian Immigration Act in 1997. The second case under study is from 2008, when the Stoltenberg 2 Government raised the subsistence requirements. The third case is from 2014, when the Solberg Government proposed to raise the requirements even further. The research question is: how has the rule about subsistence requirements been used as a means to restrict the Norwegian asylum policy. The study concludes that the subsistence requirement was changed to affect refugee flows in all three cases, and that it is clear that it could be categorized as an asylum policy instrument.en_US
dc.description.abstractDenne studien er en komparativ casestudie av motivene bak endringer av underholdskravet ved familiegjenforening. Underholdskravet er en lov som bestemmer at personer med opphold på humanitært grunnlag (humanitære flyktninger) må ha en viss inntekt før han/hun kan søke om familiegjenforening. Jeg har gjennomført en kvalitativ casestudie av tre tilfeller der underholdskravet har blitt endret, eller foreslått endret. De casene som er inkludert i studien er Bondevik 2-regjeringens gjeninnføring av underholdskravet i 2003, Stoltenberg 2-regjeringens heving i 2008 og Solberg-regjeringens forslag til ytterligere heving i 2014. Forskningsspørsmålet for denne oppgaven er: hvordan har underholdskravet ved familiegjenforening blitt brukt som et asylpolitisk virkemiddel? Studien konkluderer med at noen av de mest sentrale faktorene for endringen av underholdskravet har vært innvandringsmengden og nabolandenes innvandringspolitikk. Dette styrker hypotesen om at underholdskravet har blitt brukt som et asylpolitisk virkemiddel.en_US
dc.format.extent1012366 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.rightsCopyright the Author. All rights reservedeng
dc.subjectasyleng
dc.subjectasylpolitikkeng
dc.subjectfamilieinnvandringeng
dc.subjectfamiliegjenforeningeng
dc.subjectutlendingsloveneng
dc.subjectcasestudieeng
dc.titleUnderholdskravet: En ulv i fåreklær? En komparativ analyse av motivene bak endringene av underholdskravet ved familiegjenforening.eng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.degreeMaster i Sammenliknende politikk
dc.description.localcodeSAMPOL350
dc.description.localcodeMASV-SAPO
dc.subject.nus731114eng
fs.subjectcodeSAMPOL350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel