Nye sosiale risikoer i den norske velferdsstaten? En kvantitativ analyse av unge voksne sin arbeidsmarkedstilknytning i tidsperioden 1993-2009

Abstract

Denne oppgaven tar for seg endringer i unge voksne sin arbeidsmarkedstilknytning de siste to tiårene. Tematikken er valgt på bakgrunn av forskningslitteratur som viser hvordan fremveksten av postindustrielle arbeidsmarkeder, endringer i familiemønster og befolkningssammensetning har medført nye sosiale risikostrukturer. En av de tydeligste indikatorene på sosioøkonomiske endringer i vestlige avanserte kapitalistiske velferdsstater er økte vansker med inngang og etablering i arbeidsmarkedet for unge. Forskningslitteraturen presenterer unge voksne, aleneforeldre og innvandrere som nye sosiale risikogrupper (Esping-Andersen 1999, 2002; Taylor-Gooby 2004; Bonoli 2005a; Zustavern og Kohli 2010; Bäckman et al. 2011; Fritzell et al. 2012; Kauppinen et al. 2014). Denne oppgaven tar utgangspunkt i forskjeller i arbeidsmarkedstilknytning blant unge voksne, alenemødre og innvandrere i alderen 25 til 35 år, men vil også undersøke sosiale ulikheter innad disse sosiale gruppene. Sosial ulikhet viser i denne oppgaven til sjanselikhet, og oppgaven er avgrenset til sosiale ulikheter i arbeidsmarkedstilknytning blant unge voksne etter sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet og status som alenemor. Oppgaven ønsker å besvare to forskningsspørsmål: 1) Har vansker i arbeidsmarkedet økt blant unge voksne de siste to tiårene? 2) Har betydningen av sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet for arbeidsmarkedstilknytning avtatt i samme tidsrom? Disse to forskningsspørsmålene er basert på to teoretiske tilnærminger i arbeids- og velferdsstatsforskning; teorien om nye sosiale risikoer og demokratiseringsteorien. Teorien om nye sosiale risikoer tilsier at sosioøkonomiske endringer har bidratt til fremveksten av nye sosiale risikoer som primært omhandler inngang og etablering i arbeidsmarkedet. Unge, aleneforeldre, kvinner og innvandrere blir presentert som sosiale risikogrupper (Taylor-Gooby 2004; Timonen 2004; Bonoli 2005a; Zustavern og Kohli 2010; Harsløf og Ulmestig 2013a). Demokratiseringsteorien tilsier at vansker i arbeidsmarkedet har blitt demokratisert, dvs. at sosiale risikoer i større grad enn tidligere også rammer bedrestilte sosiale grupper (Beck 1992; Leisering og Leibfried 1999). For å besvare oppgavens forskningsspørsmål har registerdata fra databasen Forløpsdatabasen Trygd - 20 % utvalg blitt benyttet. Et 10 % utvalg av databasen var tilgjengelig for denne oppgaven (N = 59, 687). Dataene dekker tidsperioden 1993-2009. For å analysere dataene har Social Exclusion and Labour Market Attachment-modellen (SELMA) og den lineære sannsynlighetsmodellen blitt benyttet. SELMA-modellen er en inntektsbasert forsørgelsesmodell som kategoriserer enkeltpersoner sin arbeidsmarkedstilknytning fra integrert- til ekskludert arbeidsmarkedsposisjon. Det har blitt konstruert SELMA-kategorier for hvert enkelt år f.o.m. 1993 t.o.m. 2009. Den lineære sannsynlighetsmodellen er en variant av multippel regresjon som gir mulighet til å studere dikotome utfall uten samme heftelser som logistisk regresjon (Hellevik 2009; Mood 2010). Den lineære sannsynlighetsmodellen har blitt benyttet for spesifisering av sosiale grupper og utregning av predikert verdi for arbeidsmarkedstilknytning for hver enkelt gruppe hvert enkelt år i tidsperioden. Denne fremgangsmåten gjør det mulig å kontrollere for sammensetningseffekter ved å holde individuelle faktorer konstant....