| dc.description.abstract | Norge opplevde fra 2004 en betydelig reduksjon i det totale sykefraværet, en reduksjon som ofte er sett i sammenheng med reformen om en styrket portvaktrolle i 2004. Men på samme tidspunkt skjer det også en endring som skal ha betydning for det norske arbeidsmarkedet. I 2004 utvides EU med 10 nye land, noe som resulterte i en enorm økning i arbeidsinnvandrere til Norge, og som har bidratt til å øke den totale sysselsettingen. Samtidig viser det seg at arbeidsinnvandrere fra nye EU-land har en relativt liten andel som mottar helserelaterte trygdeytelser. På bakgrunn av dette stilles følgende spørsmål i denne oppgaven: Kan den store strømmen av ny arbeidskraft ha bidratt til den reduksjonen en så i sykefraværet i 2004? For å undersøke dette er det i oppgaven delt inn i fire landgrupper. Norge som referansegruppen, ikke-vestlig og vestlig innvandrere og tilslutt nye EU land som har vært av særlig interesse. Den deskriptive delen viste at den nye arbeidsinnvandringen har hatt en betydelig større reduksjon i sykefraværet enn de andre gruppene. Denne observasjon ble fulgt opp i den empiriske analysen som har sett på både tilbøyeligheten for og varigheten av sykefravær. Resultatene viste at sannsynligheten for sykefravær er redusert for alle grupper, dette gjelder særlig gruppen med nye EU-land. Etter 2004 så har nye EU-land hatt en betydelig lavere sannsynlighet for sykefravær enn majoritetsbefolkningen, noe som har stryket troen på oppgavens hypotese. For øvrig er resultatene for de andre gruppene at ikke-vestlige har høyere, mens vestlige har lavere tilbøyelighet for sykefravær enn majoritetsbefolkningen. Forskjellene i sykefravær mellom gruppene og majoritetsbefolkningen kan delvis forklares av demografiske og arbeidsmarkedsforskjeller, men det gjenstår fortsatt en signifikant forskjell etter å ha kontrollert for disse. Statistikkprogrammet Stata/IC 13.1 og Microsoft Excel 2010 er benyttet i oppgaven. | en_US |
